Hopp til hovedteksten
Fishing village Myanmar
En fiskelandsby i Myanmar
Utskriftsvennlig versjon

2. dagbok: En drøm går i oppfyllelse

Alle barn og unge har en drøm! For noen mennesker kan drømmen gå i oppfyllelse, for andre ikke, og noen klarer å nyte livet og tilpasse seg sine omgivelser.

Som barn bodde jeg på landsbygda, huset mitt var svært nær elven og et reservoar. Jeg har alltid sett folk fiske med ulike metoder, men hovedsakelig brukte de fiskestang og snøre. Under regntiden er det vann overalt, og mange ganger oversvømmes både landsbyer og byer. Alle vi barna lekte med robåter og fisket med stang. Vi ønsket å få fisk, akkurat som de voksne, og helst stor fisk. Når vi fikk fisk, ga vi hele fangsten til fattige mennesker, for vi kunne ikke ta det med hjem. Hadde foreldrene våre visst hva vi gjorde, ville de ikke tillatt det, og vi ville bli slått eller straffet.

Da jeg studerte ved Yangon Art & Science University, var hovedfaget mitt zoologi, med fiskelære som spesialfelt. Etter at jeg ble uteksaminert fra universitetet begynte jeg som forskningsassistent ved People's Pearl and Fishery Cooperation, på avdelingen for marin fiskeriforskning. Denne avdelingen er fremdeles den eneste innen dette feltet i Myanmar, og fiskeriundersøkelsene utføres om bord i lokale trålere.

Local fishing vessels Myanmar

Lokale fiskefartøy i havnen. Fiske er en viktig del av økonomien i Myanmar.

Det norske forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen kom til Yangon i 1979 og 1980 for å gjennomføre marine fiskeriundersøkelser i Myanmars farvann. Fartøyet er velkjent, da det har gjennomført fiskeriundersøkelser og samlet inn oseanografiske data rundt om i verden, og formidlet informasjon om tilstanden i fiskeriene, biomasse og MSY. På den tiden var vi yngre forskerne i startfasen i å lære om verdens fiskerier. Vi ønsket alle å jobbe på ”Nansen”, lære mer og bruke avansert teknologi og metodikk. Dette var (og er fremdeles) vår drøm, vi ønsket å lære og få mer erfaring, vi ønsket å gjøre bruk av vår kunnskap og ta del i undersøkelser med ”Nansen”. I mange år etter at fartøyet forlot Myanmar håpet vi å få oppleve det igjen.

Etter 1980 hadde vi en sjanse til å gjennomføre egne undersøkelser i samarbeid med FAO, i prosjektet "Marine Fisheries Resources Survey and Exploratory Fishing". Vi startet i midten av november 1981, og i tre år (1981-1983) gjennomførte vi undersøkelser i våre farvann før, under og etter monsunen om bord i en 120 fots hekktråler bygget i Norge (MFV 525). Vi hadde ingen internasjonale forskere med oss, bare ”en trålbas”, og vi lærte av oss selv og gjorde oss våre egne erfaringer. Vi hadde framdeles en drøm – at ”Dr. Fridtjof Nansen” en dag ville komme tilbake igjen. Vi ønsket å samarbeide med andre forskere i fangstforskningen i våre egne farvann, men vi visste ikke når drømmen vår skulle gå i oppfyllelse.

Tiden gikk, og ting endret seg. Noen av kollegaene våre fikk andre jobber, noen forlot landet, og andre døde. Jeg er den eneste igjen på avdelingen for marine ressurser, og i dag lærer jeg unge forskere fiskeriundersøkelsesmetoder om bord på lokale, kommersielle fiskebåter. Dette er svært ulike forhold sammenlignet med ”Dr. Fridtjof Nansen”. I det siste har vi samarbeidet i ulike marine forskningsprogram sammen med våre naboland Thailand og India. Fiskeridepartementet i Myanmar bruker imidlertid fortsatt data og informasjon fra undersøkelsene "Dr. Fridtjof Nansen" gjennomførte i Myanmar i 1979 og 1980 i vår marine fiskeriforvaltning.

Siden 2002 har Myanmar samarbeidet med Bengalbuktas store marine økosystemprosjekt (BOBLME), der jeg er nasjonal koordinator. Prosjektets hovedmål er å gjennomføre nye marine fiskeriressursundersøkelser i vår region, fordi vi fant ut at fiskeriene i Bengalbukta er overbeskattet. Vi har en plan, men trenger økonomi og forskningsfartøy.

Mya Than-Tun and-Khin-Maung-Aye

På tråldekket om bord på "Nansen". Forfatteren Mya Than Tun (til høyre) diskuterer fangsten med sin kollega Khin Maung Aye.

Sjansen kom da vi holdt det årlige planmøtet for BOBLME-prosjektet i 2013. Den regionale koordinatoren informerte meg om at RV Dr. Fridtjof Nansen ville komme til Myanmar i november/desember 2013. Vi fikk forslaget fra FAO (Myanmar), og jeg kunne sende inn søknad til departementet i henhold til prosedyrer. I løpet av behandlingstiden ba vi andre relevante departementer og institusjoner om deres påtegning, dette er normal prosedyre og regjeringen gjør alltid dette. Jeg var bekymret for tidsrammen, tiden går veldig fort, og vi hadde problemer, begrensninger og utfordringer også. Vi gjorde vårt beste for å få godkjennelse fra relevante departementer, og informerte alle om prosessen, og til slutt fikk vi det ferdig i tide.

Endelig ankom RV Dr. Fridtjof Nansen til Nan Thida-bryggen, på Yangon-elven i Myanmar, og vi forskere fra Myanmar kunne gå om bord. Nå er vi glade for å jobbe på sjøen, få erfaring med ”Dr. Fridtjof Nansen”, lære av norske forskere hvordan marine fiskeriundersøkelser skal utføres, og å observere den oseanografiske tilstanden i Myanmars farvann.

”Nansen” startet toktet den 13. november 2013, så nå er vi på sjøen. Drømmen min er gått i oppfyllelse, etter 33 år.

 

Kontaktpersoner

Jens-Otto Krakstad
996 27 060