Hopp til hovedteksten
Marie-Louise-and-Jean-Herve.jpg
Jean Paul, Marie Louise og Jean Hervé identifiserer fisk. Til vanlig jobber de på ulike institusjoner i Gabon, men på dette toktet møtes de for første gang og må hjelpe hverandre med sorteringsproblemer.
Utskriftsvennlig versjon

Toktstart for økosystemundersøkelser i Gabon - Port Gentil

FF Dr. Fridtjof Nansen skal for første gang gjennomføre et økosystemtokt ved kysten av Gabon. I perioden 9.-23. mai skal vi identifisere og mengdeberegne fugler, hval, fisk, bunndyr og plante- og dyreplankton. I tillegg skal vi måle miljøparametre som for eksempel temperatur, saltholdighet, strøm, klorofyll og oksygen. 

Før toktstart hadde vi en mottakelse om bord på fartøyet, der guvernøren i Port Gentil holdt en velkomsttale, etterfulgt av FAOs representant i Sentral-Afrika, Dan Rugabira, og ministeren for landbruk, fiskeri- og matvaresikkerhet. Toktleder Kathrine Michalsen fra Havforskningsinstituttet ga en innføring i Gabon økosystemtokt 2014, etterfulgt av en guidet tur rundt på fartøyet.

welcome-onboard.jpg

Noen av mannskapet på "Dr. Fridtjof Nansen", kledd for å ta imot fremstående gjester. Fra venstre stuert Malvin Nekkøy, kaptein Hans Sangolt, chief Kristoffer Økland og toktleder Kathrine Michalsen. Mannskap Børge Torsvik beundrer utsikten.

Nansenprogrammet støtter utviklingsland i fiskeriforskning og forvaltning for å fremme en bærekraftig utnyttelse av de levende marine ressurser og en bedre beskyttelse av det marine miljø. Programmets langsiktige mål er at samarbeidslandene skal klare seg selv, gjennom utvikling og styrking av deres institusjoner. Nansenprogrammet har gått gjennom forskjellige faser i løpet av sin tid, der den siste kalt EAF (Ecosystem Approach to Fisheries), har et større fokus på en mer helhetlig økosystemovervåking.

Jean Noel og Raul Vilela

Jean Noel og Raul Vilela diskuterer hvordan man identifiserer kjønn på reker.

Mennesket er den mest innflytelsesrike topp-predator i havet, og vår høsting endrer mengde, fordeling og artssammensetning av fisk. I tillegg er global oppvarming, forsuring av havet og overgjødsling, menneskeskapte drivere som kan påvirke arter og økosystemenes dynamikk, men ikke nødvendigvis i ønskede retninger. Tilpasser organismene seg disse endringene, eller flytter de? Økosystemer er komplekse med samspill mellom flere arter. For å forstå hvordan dette påvirker økosystemer, må man forstå årsakssammenhengen og hvilken effekt miljøpåvirkningen har på marint liv.

 Squatina oculata

Noen av fiskene er nyfødt og veldig små. Dette er en Squatina oculata som svømmer rundt med plommesekk.

Målet med undersøkelsen

Etter ønske fra Gabon er de viktigste målene med undersøkelsen:
• å beskrive fordeling, sammensetning og anslå mengden av de viktigste bunnfiskarter på sokkelen 
• å kartlegge og estimere utbredelsen av regionens viktigste pelagiske fiskearter
• å gjennomføre en fordeling og mengdemåling av marine pattedyr, skilpadder og fugler på kontinentalsokkelen
• å samle inn prøver fra bunnsediment og kartlegge bunnen 
• å ta plante- og dyreplanktonprøver for biomasse og artsidentifikasjon
• hydrografisk kartlegging med CTD for å overvåke temperatur, saltholdighet og oksygen ved bunntrålstasjoner og på hydrografiske transekter
• jobbtrening for lokale forskere for at de skal lære vanlige toktrutiner

Marie Louise og Marie Francoise

Marie Louise og Marie Françoise lærer hvordan de skal ta vare på planktonprøver av Espen Bagøien. I laboratoriet må de følge strenge regler.

Toktet startet i nord og går sørover. Det første trålhalet startet fint med mer enn 35 forskjellige arter. Det er en rekke rutiner og prosedyrer som må følges, og det tar alltid litt tid før alt er på plass, men de lokale forskerne lærer fort og gjør en god jobb.

Torpedo torpedo

En elektrisk skate kalt Torpedo torpedo.

Vi jobber bokstavelig talt på ekvator (har passert den to ganger), og temperaturen både i luften og i havet (på 5 m dybde) er rundt 30 grader, dag og natt. Heldigvis har det vært litt overskyet, ellers ville temperaturene ha vært mye høyere. De lokale forskerne er selvfølgelig mye mer tilpasset enn vi nordmenn. Vi går kledd i shorts og t-skjorte, mens de lokale forskerne er kledd i fullt regntøy, støvler og hjelm (både inne og ute). Luftfuktigheten er høy, noe som gjør 6 timers skift på dekk til enn tøff opplevelse. Den "varmeste" jobben har hval- og skilpaddeobservatørene, som er på dekk fra kl. 0600-1800, kun avbrutt av små pauser.

Marie-Louise-og-Jean-Herve-1.jpg

Marie Louise og Jean Hervé identifiserer fisk. Bak ser du Marie Françoise som sorterer fangsten. Noen ganger kan vi bruke flere timer på å identifisere noen av de vanskeligste artene. Vi må bruke ulike oppslagsverk, fordi ingen er fullstendige.


 

Kontaktpersoner

Kathrine Michalsen
454 29 971