Hopp til hovedteksten
Jean Hervé with a big African brown snapper
Jean Hervé med en stor afrikansk brun snapperfisk.
Utskriftsvennlig versjon

Andre toktdagbok: Økt forståelse for de levende, marine ressursene

Gabon er mest kjent for sine skoger, men landet har også over 900 km kystlinje med hvite, milelange sandstrender, store elvemunninger og kystlaguner. Sjøen er spesiell – siden ekvator deler landet, møtes to store oseanografiske systemer, den varmere Guineastrømmen fra nord og Benguelastrømmen sørfra. Dette danner to hovedøkosystemer nord og sør for Cape Lopez, med ulike oseanografiske egenskaper og arter.

I Gabon er de bunnlevende artene utnyttet av industrielle og småskala fiskerier. Småskalafisket lander omtrent halvparten av den totale produksjonen av fisk med en gjennomsnittlig årlig produksjon på rundt 25 000 tonn. 80 prosent består av bunnfiskarter. I 2008 utgjorde industrifisket årlig rundt 13 000–14 000 tonn.

Sorting the catch

Fangstsortering

De viktigste artene som fanges er croakers (Pseudotolithus senegalensis og Pseudoplesiops typus) og trådfisk (Galeoides decadactylus). Andre viktige arter er havkaruss/seabream (Dentex spp., Pagrus spp.), atlantisk flekket gryntefisk (Pomadasys jubelini), bobo croaker (Pseudotolithus elongatus), steinbit (Arius spp.) og tunge (Cynoglossus spp.). Disse bunnfiskene er også viktig for småskalafisket. Dette fisket gjennomføres med kanoer og ulike typer utstyr. Tradisjonelt skiller fiskeredskap som snurpenot og strandnot seg ut fra de mer individuelle redskapene som garn, juksa, line og kastenot.

Datainnsamlingen fra småskalafisket startet midt på 1980-tallet, men ble omstrukturert i 1994 med innføring av nye lagrings- og behandlingsrutiner da nye statistiske verktøy ble installert gjennom et teknisk samarbeidsprogram i FAO. Et daglig prøvetakingsprogram for fisket gir et estimat over antall ”sjøvær” for hver redskapstype.

Occasionally big fishes get caught

Av og til får vi store fisker. Jean Paul og Marie Louise viser to store snapperfisker.

Prøvetakingen består i å registrere vekt, antall fisk for hvert hal og pris ved landing. Denne prøvetakingen utføres tre dager i uken. Alle data som samles inn blir sendt til fiskeriadministrasjonens statistiske byrå hvor de blir behandlet. Fra 1995 ble dataene fra industrifisket samlet inn av Gabons fiskeriforvaltning fra skipsrederne. I 2003 ble det laget et forbedret skjema som skal fylles ut av skipsførerne for de industrielle fiskefartøyene. Før 1995 ble dataene overført til et register. Siden da er de lagret i en database og eksportert til en Excel-fil. Antall prøver samlet på hvert landingssted eller om bord på fartøy er uansett ikke tilgjengelig for de ulike FAO/CECAF-arbeidsgruppene som vurderer bunnfiskressursene, og dermed kan det ikke gjøres analyse av prøvetakingsintensitet. Verken lengdedata eller annen biologisk informasjon er blitt presentert for disse arbeidsgruppene.

Det tredje møtet i FAO/CECAF-arbeidsgruppen for vurdering av bunnfiskressurser ble holdt i 2011. Arbeidsgruppens overordnede mål er å bidra til bedre forvaltning av bunnlevende ressurser i det sørlige CECAF-området for å sikre optimal og bærekraftig utnyttelse av ressursene. I disse møtene får man informasjon om fiskeri, prøvetakingshyppighet , biologiske kjennetegn, bestandsidentitet/-vurdering og anbefalinger ift. fremtidig forskning. Kvaliteten på hvert lands innsamlede data har vært et av de viktigste temaene i løpet av arbeidsgruppens møter. Vurderingene viser at mange av bestandene som er analysert er overbeskattet. Arbeidsgruppen har derfor anbefalt at fisket bør reduseres for overfiskede bestander for å unngå ytterligere utarming. De eneste bestandsvurderingene som var tilgjengelig var de kommersielle fangst per enhet innsats (CPUE ) dataseriene. Disse påvirkes av endringer i flåtestørrelse og fiskestrategi. Observerte endringer i CPUE reflekterer ikke nødvendigvis variasjoner i bestandsstørrelse. Om mulig indikeres anbefalinger om beskatningsgrad for hver bestand. Siden det meste av bunnfiskfiskeriene i regionen får flere arter samtidig, er en samlet reduksjon i fiskeinnsatsen nødvendig.

Jean Hervé with a big royal spiny lobster

Jean Hervé med en stor kongelanguster.

Økosystemundersøkelsen vi holder på med om bord på ”Dr. Fridtjof Nansen” vil bidra til å øke forståelsen om de levende marine ressursene på kontinentalsokkelen. I løpet av disse 14 dagene tar vi akustiske målinger av de pelagiske fiskeriene, en stratifisert vurdering av bunnfisk, kartlegger bunntrålens effekter på bunn, tar oseanografi- og planktonprøver. Vi måler også utbredelsen av sjøpattedyr, -fugler og skilpadder og undersøker havbunnens fjell og canyons utenfor Cape Lopez. Alle disse aktivitetene genererer en stor mengde data som må behandles og analyseres når vi kommer til lands.

Av spesiell interesse er undersøkelsene om effekten av bunntråling som vil bli utført i nasjonalparken Mayumba, helt sør i landet. Mayumba er den eneste marine nasjonalparken i Gabon og strekker seg 60 kilometer mot den kongolesiske grensen. Den er ikke bare verdens nest viktigste hekkeplass for lær-skilpadder, også andre skilpaddearter bruker denne stranden som hekkeplass. I dette farvannet kan man også finne knølhval, skater, haier og delfiner. Inntil for noen få år siden var det rike kystfisket utnyttet av ukontrollert industrielt fiske. En stor innsats har blitt gjort for å stoppe all ulovlig fiskeriaktivitet inne i parken, og i dag er det fangstforbud her. Det industrielle fisket utføres utenfor parken.

Marie Louise with a big Gorean snapper

Marie Louise med en stor gorean-snapperfisk.

Under undersøkelsen om bord på ”Dr. Fridtjof Nansen” studerer vi fiskeriressursene og samler inn bunndyrprøver, både innenfor og utenfor nasjonalområdet. Dette for å overvåke endringer i økosystemet fra den gang det var et utnyttet trålområde og til det nå er en nylig avsluttet fiskerisone. Resultatene fra denne og følgende undersøkelser vil hjelpe oss til å forstå hvordan økosystemene gjenopprettes etter fiskestopp og hvilke effekter etablering av nye nasjonalområder kan ha på det marine biologiske mangfoldet i Vest-Afrika. Foreløpige resultater fra trålfangster tyder på større eksemplar og høyere artsmangfold inne i parken, enn utenfor. Blant annet fikk vi flere store konge-langustere (Panulirus regius) inne i parken.

Så langt har vi gjennomført nesten 50 bunntrålstasjoner. I mange av trålhalene har vi identifisert 20-40 forskjellige arter. De fleste av disse har vært under 30 cm, men av og til får vi noen store enkelteksemplar: En afrikansk brun snapperfisk (Lutjanus dentatus) var over 1 m lang og veide nesten 20 kg, en gorean-snapperfisk (Lutjanus goreensis) var nesten én meter lang og 12 kg. En dag vi fikk en stor grønn havskilpadde (Chelonia mydas) i trålen. Den virket å være i god form, og etter måling kunne vi slippe den ut igjen i sjøen.

Kontaktpersoner

Kathrine Michalsen
454 29 971