Hopp til hovedteksten
Tråleren Palmeirinhas
Tråleren Palmeirinhas
Utskriftsvennlig versjon

Toktdagbok fra Angola

Nå er FF Dr. Fridtjof Nansen på tokt utenfor Angola. Her skal vi kartlegge de pelagiske fiskeforekomstene, dvs. estimere mengde og utbredelse av sardinella og hestmakrell. Om bord er det 10 forskere og teknikere fra Angola. 

Vi ser en del sardinella, men den holder seg på relativt grunt vann og ses sjelden når bunndypet nærmer seg 200 m. Knølhvalen holder seg i samme området som sardinellaen og hopper rundt båten på alle kanter. Det er store dyr, så vannspruten står høyt. Vi er sør for ekvator, så her går det nå mot sommer. Hvalen kommer mest sannsynlig fra Antarktis for å spise og føde unger. Ofte ser vi dem svømme sammen to og to, og kanskje er det også parringslek på gang? Blant alle hvalene er det en del fiskere som sitter i små kanoer. De opererer ut mot 6 nautiske mil fra land, det er langt ut i liten båt. De båtene som holder til 6-8 nautiske mil fra land er litt større, men også det er åpne båter. Lengre ut enn 8 nautiske mil fra land finner vi noen få større fiskebåter.

Kartlegger vannkvalitet og dyreliv

Temperaturen i havoverflaten er rundt 20 grader, mens den på 100 meters dyp er ca.16 grader. Til nå har vi hatt overskyet vær og temperaturen i luften har vært den samme som i vannet, rundt 20-25 grader. Kursene vi går med båten skal være de samme hvert år, men i de siste årene har vi vært nødt til å endre litt på dem fordi det stadig dukker opp nye oljeplattformer. I de neste to årene skal det plasseres ut 17 nye plattformer på angolansk sokkel, så her går det fort i svingene. En viktig del av Havforskningsinstituttets samarbeid med Angola går nettopp ut på å kartlegge vannkvalitet, sedimenter og dyrelivet på bunnen slik at man kan følge med på eventuelle endringer i økosystemet som følge av oljevirksomheten. Prøvetaking blir gjort i henhold til norsk standard i Nordsjøen etter vår petroleumslov og etter protokoll ifølge OSPAR.

Valg i Angola

31. august er det valg i Angola, og alle de lokale blir hentet av kystvakten og transportert til Luanda slik at de får avgitt sin stemme. De er veldig stolte over at de nå har demokrati i landet og at det nå er slutt på borgerkrigen. Etter frigjøringen fra Portugal i 1975 ble Angola en ettparti styrt folkerepublikk, men ettpartistaten ble opphevet i 1990/91. Det tidligere statsbærende partiet MPLA har imidlertid fortsatt å prege statsstyret. Det viktigste opposisjonspartiet UNITA førte krig mot MPLA helt fra frigjøringen i 1975 til borgerkrigen endelig ble erklært avsluttet i 2002. Siden da har den økonomiske situasjonen i Angola bedret seg. Luanda ser nå ut som en velutviklet storby, med brede motorveier og store lystbåter i havna. Ved valget i september 2008 (det første siden 1992) fikk MPLA 81,6 % av stemmene og 191 av 220 mulige plasser i nasjonalforsamlingen. Det er valgvinneren som utnevner presidenten. I dag er det José Eduardo dos Santos som er president. Han er over 70 år, men stiller som presidentkandidat for en ny periode.

I år har det brutt ut en fraksjon av MPLA som stiller til valg. Dette nye partiet er svært populært, og mange tror at de skal kunne kapre flere plasser i nasjonalforsamlingen. Ingen om bord har tro på at MPLA skal tape valget. Resultatet vil bli klart innen noen dager, og da er det anbefalt at folk holder seg mest mulig inne i tilfelle opptøyer. Noen borgerkrig tror ingen at det vil bli igjen. Til det har folk for mange sår på kropp og sjel etter forrige krig. Den lokale toktlederen var major i hæren og han kan vise til flere skuddsår på kroppen. På meg virker han å være en svært mild og ydmyk mann som jeg har store problemer med å forestille meg i en krigssituasjon med gevær i hånden. Nå er han forsker, og det er både han (og jeg !) veldig glad for.
 

Fakta om Angolatoktet

  • Havforskningsinstituttet og Angola har samarbeidet siden 1985, gjennom Nansenprogrammet. De siste årene med særlig fokus på fiskeriforskning og -forvaltning.
  • "Dr. Fridtjof Nansen" har gjennomført en rekke tokt i dette området, og de lokale forskerne er drillet i hva som skal gjøres.
  • De har også stor kunnskap om artene i området, bruker bestemmelseslitteraturen og jobber godt.
  • Under toktet bruker vi ekkolodd, planktonnett, pelagisk trål, bunntrål, samt utstyr for å måle temperatur, saltholdighet og oksygen.
  • I tillegg tar vi prøver av næringssalter og biologiske prøver av fisken (lengde, vekt, kjønn, modning og mageinnhold).