Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

EAF–Nansenprogrammet

EAF–Nansen programmet støtter utviklingsland i fiskeriforskning og -forvaltning for å tilstrebe bærekraftig utnyttelse av levende marine ressurser og økt beskyttelse av det marine miljø. Programmets langsiktige mål er å gjøre samarbeidslandene selvdrevne innenfor fiskeriforskning og -forvaltning gjennom å styrke deres institusjoner.

Siden 1975 har Nansenprogrammet og forskningsfartøyene oppkalt etter Fridtjof Nansen utført ressursovervåkingstokt i utviklingsland. Programmet er finansiert av Direktoratet for Utviklingssamarbeid (Norad) og FNs matvare- og landbruksorganisasjon (FAO). Det første fartøyet var i drift fra 1975 og frem til 1994, da det ble erstattet av et nytt fartøy som fases ut i 2016. Et tredje fartøy med samme navn vil være operativt tidlig i 2017. Fartøyene eies av Norad / Utenriksdepartementet, men drives av Havforskningsinstituttet, både med tanke på teknisk drift, besetning og vitenskapelig mannskap.

Nansenprogrammet – i dag kalt EAF–Nansenprogrammet – har gått gjennom tre faser siden oppstarten. Den første fasen var en ”utforskende” fase, konsentrert i Det nordvestlige indiske hav. Den neste var en ”kartleggingsfase”, ettersom man hadde behov for mer informasjon om ressursene. Den nye fasen innebar også en betydelig geografisk utvidelse, og det ble gjennomført tokt som dekket kystområder i Atlanterhavet, Det indiske hav og Stillehavet.
Samtidig med at det andre fartøyet ble satt i drift i 1994, utvidet programmet sine ambisjoner. I tillegg til å innhente bestandsdata, ble også institusjonsbygging, med tanke på både fiskeriforskning og fiskeriforvaltning, viktige komponenter.

 

I 2011 ble EAF–Nansenprogrammet hedret med å bli omtalt som en ”FAO suksesshistorie”