Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Nordkappforsøket

Her gjengis sammendrag og konklusjon fra rapporten ”Effekter av seismisk skyting på fangst og fangsttilgjengelighet av torsk og hyse”, også kalt Nordkappforsøket.

Fisken og havet Nr.3 – 1993

 SAMMENDRAG

I mai 1992 ble det på Nordkappbanken, Barentshavet, gjennomfert fiskeforsøk med trål og line og akustisk kartlegging av fiskefordelingen før, under og etter seismisk aktivitet for å finne svaret på følgende problemstillinger:
l) Har seismisk luftkanonskyting effekt på fangst og fangsttilgjengelighet av torsk og hyse?
2) Hvor langt fra det seimiske området kan en påvise en eventuell effekt?
3) Hvor lenge etter endt seismisk aktivitet kan en påvise en eventuell effekt?
Fiskeforsøkene ble gjennomført med en tråler og et autolinefartøy innenfor et område på 40 x 40 nautiske mil (nm)før (7 døgn), under (5 døgn) og etter (5 døgn) seismisk aktivitet.
 
Begge fartøyene benyttet kommersielle fiskeredskaper. Totalt ble det gjennomført 62, 67 og
60 trålhal, henholdsvis før, under og etter seismisk aktivitet. Trålhalene ble fordelt på fire
avstander fra det seismiske skyteområdet: 1) Innenfor skytefeltet; 2) 1 - 3 nm fra skytefeltet;
3) 7 - 9 nm fra skytefeltet; og 4) 16 - 18 nm fra skytefeltet. Linestubbene ble satt i fire tilsvarende posisjoner i forhold til skytefeltet. Totalt ble det halt 56, 40 og 35 linestubber,
henholdsvis før, under og etter seismisk aktivitet.
 
Innenfor samme område og tidsperiode ble det også gjennomført akustisk kartlegging av fiskefordeling og mengde fisk med en annen tråler. Den akustiske kartleggingen ble
gjennomført ved at en krysset gjennom skyteområdet på kurslinjer ut til 20 nm. I tillegg ble det gjennomført detaljert kartlegging innenfor skyteområdet før og under seismisk aktivitet.
Det ble tatt prøver av den akustisk registrerte fisken med en standard prøvetakingstrål.
 
Den seismiske luftkanonskytingen (5 døgn) ble gjennomført innenfor et område på 3 x 10 nm i sentrum av området der fiskeforsøkene ble gjennomført. Riggingen av kanonfeltet og den
praktiske gjennomføringen av skytingen ble gjennomført etter samme retningslinjer som under normale 3-dimensjonale tokt for oljeindustrien.
 
Den akustiske kartleggingen og fangstforsøkene med trål og line på Nordkappbanken viser
at seismisk skyting med luftkanoner virker inn på fiskefordeling og fangstrater for torsk og
hyse, ikke bare lokalt innenfor området der skytingen foregikk, men også i betydelige områder omkring.
 
Fangstene i trål og på line bestod i all hovedsak av torsk og hyse, med torsk som den dominerende arten. Fangstratene både fm torsk og hyse i t d l gikk ned innenfor hele
undersøkelsesområdet ut til ytterkantene 18 nm fra skytefeltet. I gjennomsnitt for hele området sett under ett, ble fangstraten halvert da skytingen tok til. Størst var reduksjonen i sentrum, d.v.s. inne i det seismiske skytefeltet. Her ble gjennomsnittsfangsten for begge arter redusert med ca. 70 % under skyting. Reduksjonen i trålfangstene var stort sett i overensstemmelse med de akustiske observasjonene, som viste en reduksjon på ca. 45 % i totalmengden av torsk og hyse innenfor undersøkelsesområdet. Reduksjonen i akustisk mengde var også størst i sentralområdet.
 
Reduksjonen i fangstratene for torsk på line var lavere enn for a. Nedgangen var på 44 %
inne i det seismiske området, med en gradvis mindre påvirkning av fangstene ut mot ytterkanten av feltet. På de linestubbene som ble satt lengst borte fra skytefeltet (16 - 18 nm) ble det ikke påvist noen nedgang i fangstratene for torsk. For hyse ble det påvist en vektreduksjon pr. stubb på ca. 50 % over hele undersøkelsesområdet.
 
Både i trål- og linefangstene og i de akustiske mengdemålingene ble det funnet en relativt
sterkere reduksjon i stor (> 60 cm) enn i liten (< 60 cm) fisk. Imidlertid ble også antallet
småfisk redusert med ett unntak, mengden av små torsk økte i linefangstene under skyting.
 
Verken den akustiske kartleggingen eller trålforsøkene viste at mengden av torsk og hyse økte i 5 døgn etter endt seismisk aktivitet. Det ble imidlertid påvist en endring i lengdefordelingeni fangstene imot tilstanden før skyting. På line ble det observert en økning i torskefangstenei slutten av forsøksperioden, men ikke i hysefangstene.
 
 
6. KONKLUSJON
Forsøkene på Nordkappbanken viste at seismisk skyting med luftkanoner har effekt på fiskefordeling og fangstrater for torsk og hyse, ikke bare lokalt innenfor området der skytingen foregikk, men også i områdene omkring.
Totalmengden av torsk og hyse i undersøkelsesområdet målt ved hjelp av akustikk ble redusert med 45% fra før til under skyting. Reduksjonen var størst innenfor og ut til 5 nm fra sentrum av skyteområdet. Fiskemengden gikk ned både i den pelagiske og den bunnære delen (de nederste 10 m) av vannsøylen.
Resultatene fra fangstforsøkene stemte godt overens med de akustiske mengdeberegningene.
Da skytingen tok til, ble fangstratene for torsk i trål og hyse i trål og på line redusert med ca. 50% i gjennomsnitt for hele forsøksområdet. Størst var imidlertid reduksjonen inne i
skyteområdet, der nedgangen i trålfangstene var på 70% i forhold til før skyting. Reduksjonen i fangstratene for torsk på line var imidlertid mindre. Inne i skytefeltet fant man en reduksjon på 44 %, gradvis minkende ut mot ytterkantene av feltet. På den ytterste lineposisjonen (16 - 18 nm) ble det ikke funnet endringer i fangstraten for torsk.
 
Vektreduksjonen i trål- og linefangstene var større enn antallsreduksjonen både for torsk og hyse. Dette skyldtes at reduksjonen i fangstratene var større for fisk større enn 60 cm enn fisk mindre enn 60 cm. På line ble det observert en økning i antallet små torsk under skyting. Årsaken til at stor fisk påvirkes sterkere av seismisk skyting enn småtisk er ukjent.
 
Akustisk kartlegging og fangstratene i de første trålhalene som ble tatt etter at skytingen hadde startet, antydet at fisken reagerte på støyen fra luftkanonene ved å svømme ut til siden for lydkilden og ut av forsøksområdet. Det ble ikke funnet holdepunkter for hypotesen om at fisken fortsatt befinner seg inne i området, men fordelt på en slik måte at den ikke er tilgjengelig for fangst.
 
I forsøksperioden var fangstinnsatsen stor innenfor forsøksområdet, spesielt inne i skytefeltet. Imidlertid var fangstuttaket ikke stort nok til å kunne forklare den store reduksjonen som ble påvist i akustisk målt fiskemengde og i fangstratene for trål og line. Reduksjon i fiskemengde som følge av fangstuttak vil medføre en gradvis nedgang i fangstratene. Det samme vil unnvikelse fra området forårsaket av støy fra fartøyene som deltok i undersøkelsen.
 
Forsøkene viste imidlertid en sterk og brå nedgang i fangstmengde som falt sammen med tidspunktet for skytestart. Denne reduksjonen kan neppe forklares utfra fangstuttak eller fartøyunnvikelse alene.
Størrelsen på forsøksområdet, 40 x 40 nm, ble fastsatt utfra betraktninger om hvor langt unna et luftkanonfelt fisk vil kunne høre og reagere på det utsendte lydsignalet. Det ble imidlertid funnet effekt på fiskefordeling og fangstrater over et større område enn det som på forhånd var forventet. Både i de akustiske mengdeberegningene og i trålfangstene ble det funnet en reduksjon over hele forsøksområdet ut til 18 nm. Linefangstene av torsk ble imidlertid ikke redusert ved den ytterste lineposisjonen (16 - 18 nm). Forsøkene gir derfor ikke et eksakt svar på hvor yttergrensen for fangstpåvirkningen ligger.
 
Undersøkelsen kan heller ikke gi svar på hvor lang tid en effekt av seismisk skyting vil vare ved etter at skytingen er opphørt. Det ble ikke påvist økning i fiskemengde i området i de fem dagene forsøkene pågikk etter at skytingen var opphørt. Det eneste unntaket var en liten økning i fangstratene av torsk på line. En endring i lengdefordelingen i trålfangstene tydet på en viss normalisering av tilstanden etter skyting.
 
http://brage.bibsys.no/imr/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_3801/1/fh_1993_03.pdf