Hopp til hovedteksten
fig.1.jpg
Fig. 1: Figuren viser hørselskurver for sild (gul) og spekkhogger (rosa), samt frekvensområde hvor Nansenklassens fregatter opererer (svart). Silda er en fisk med svært god hørsel, og vil høre de nederste spekteret av frekvensene opererer på. Spekkhoggerens hørsel er representativ for hørselen hos de fleste tannhval i Norske havområder, og disse hører hele frekvensspekteret hvor sonarene opererer.
Utskriftsvennlig versjon

LowFreq

Lydforurensing av det marine miljø er et stadig økende problem. Da Forsvarets fikk nye fregatter utstyrt med kraftige sonarsystemer ønsket de å ta dette problemet på alvor. Sammen tok derfor Forsvarets Forskningsinstitutt og Havforskningsinstituttet initiativ til et internasjonalt prosjekt for å avklare potensielle farer, og skaffe grunnlag for regler for hvordan sonarene bør brukes for å unngå negativ påvirkning av marint liv.

Samtidig er lavfrekvent lyd en unik mulighet til å studere marint liv over lange avstander og representerer en mulighet til å identifisere, kvantifisere og gjøre atferdsstudier som ikke er mye benyttet til nå.

Fig.2.jpg

Fig. 2. Spektrogram for de to sonarsignalene som ble brukt under adferdsstudier på sild og hval; LFAS (1-2 kHz) og MFAS (6-7 kHz). Begge signalene er oppsveip pulser med 1 sek varighet.
Her kan du også legge inn lydene til de to forskjellige, da en slik figur som dette nok sikkert ikke sier så mye for folk flest.

Gjennomføring og resultater

Adferdsrespons til militære sonarer har vært testet på frittsvømmende sild under overvintring i Lofoten og under beitevandring i Norskehavet, i tillegg til i en merd ved ulike årstider. Resultatene fra disse studiene er entydige og viser at silda ikke reagerer på sonaren, verken ved å dykke, unnvike horisontalt eller ved at stimen sprer seg.

Foreløpige resultater fra studier av adferdsrespons hos hval tyder på stor forskjell i reaksjonsmønster hos ulike arter. For spekkhogger ser reaksjoner ut til å avhenge av aktivitet; beitende spekkhoggere reagerer ved å avbryte beiting og unnvike sonaren, mens dyr på vandring reagerer lite. Grindehval og spermasetthval ser ikke ut til å reagere like sterkt som spekkhoggerne, men spermhval ser ut til å redusere antall beitedykk under sonareksponering.

fig.3.jpg

Fig. 3. Metodikk for å studere frittsvømmende sild. Sildas horisontale og vertikale adferd ble målt av et bunnmontert ekkolodd, som var tilknyttet en liten hytte på land hvor data ble tatt opp og lagret. Et skip med en tauet sonar passerte over ekkoloddet mens sonaren sendte ut enten LFAS eller MFAS sonar signaler, eller ikke sendte ut noen signaler (Control), som en kontroll for hvordan silda reagerte kun på fartøyet.
 

Studier av sild med lavfrekvent sonar viser at metodikken har stort potensial for mengdemåling og aferdsstudier. Det ble registrert storskala systematisk atferdsmønster som forplantet seg kilometervis i løpet av få minutter.

Anvendelse av resultater

Resultatene for adferdstudier på sild og hval vil danne grunnlag for Forsvarets retningslinjer for sonarbruk, som skal sikre at sonarøvelser gjennomføres med minimal negativ påvirkning på miljøet.
Lavfrekvent deteksjon av fisk på lange avtander har stort potensial for en mer effektiv estimering av hele bestander, samt at det gir en romlig skala for adferdstudier en ikke kan observere med annen metodikk.

Se også prosjektnettsider på engelsk: http://www.imr.no/lowfreq/

fig.5.jpg

Fig. 4. Metodikk for å studere adferdsrespons hos sild i fangeskap. Silda ble holdt i en merd (5x5m overflate, 20 m dyp) hvor adferden kontinuerlig ble overvåket ved et vertikalt seende ekkolodd montert i bunn av merden og et videokamera som filmet horisontal inn i merden. Lydnivået inne i merden ble målt ved en hydrofon. Silda ble eksponert for sonarsignaler (LFAS) fra en tauet sonar på en Nansen klasse fregatt som passerte merden.