Hopp til hovedteksten
Fangst.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Norskehavet

Programmets hovedmålsetting er å utvikle kunnskap og metodikk som grunnlag for å gi råd om økosystembasert forvaltning i Norskehavet.

Delmål: 

  • Gi forvaltningsråd for de pelagiske fiskebestandene basert på oppdaterte estimater av bestandenes mengde, utbredelse og kommersiell fangst på årsklassenivå
  • Gi forvaltingsråd for dyphavsressurser basert på styrket kunnskap om enkeltbestander, systemer og prosesser
  • Utvikle økosystembasert rådgivning gjennom prosessorientert forskning på fiske- og sjøpattedyrbestandene, studere endringer i bestandsstruktur, rekruttering, vekst, vandring, stimadferd, romlig overlapp og interaksjoner mellom artene
  • Bidra til mindre usikkerhet i bestandsestimering ved å forbedre overvåkingsmetodikk og surveystrategi samt utnyttelse av sonar og ny merketeknologi
  • Videreutvikle metodikk for og gjennomføre rutinemessig oppdatering av rådgivningsgrunnlaget for forvaltning av sel og hval (tallrikhet, produksjonsevne, økologisk betydning) med hovedvekt på arter som beskattes eller som utgjør viktige ledd i marine økosystemer
  • Overvåke og tilstandsvurdere havklimaet, primærproduksjon og dyreplankton
  • Ta nødvendig avsvar for å følge opp kravene i forvaltningsplanen for Norskehavet som ble vedtatt våren 2009

Ressurskartlegging

Ressurskartleggingen er den største delen av programmet, og kan deles i to grupper: dyphavsressurser og pelagiske arter.

Dyphavsressurser: 
Dyphavsressursene omfatter blåkveite, uer, brosme, lange, vassild, skolest, isgalt og andre lavproduktive arter som f.eks. hai og skate.

  • demersalt dyphavstokt langs den nordlige delen av eggakanten, rettet spesielt mot blåkveite
  • et bentopelagisk tokt langs den sørlige delen av eggakanten på vassild og uer
  • et mesopelagisk tokt på pelagisk snabeluer
  • inkludere faste dyphavsstasjoner på tilgrensende tokt med egne fartøy (spesielt økotokt kyst og reketokt i Skagerrak)
  • årlige bestandsberegninger på blåkveite, snabeluer, vanlig uer, lange, brosme og vassild (kvoteråd)
  • økt fokus på kveite, skolest, isgalt, haier, skater o.a. for å opparbeide kunnskap om bestandsstruktur, utbredelse og vandringer. Formålet er bl.a. rådgivning om bevaringsstatus, men også til en viss grad fiskerirådgivning
  • økt fokus på pelagisk snabeluer og sonetilhørigheten til forekomstene i Norskehavet
  • analysere alt materiale fra det treårige norsk-russiske samarbeidsprogrammet på blåkveite. Resultatene vil danne det faglige grunnlaget for en norsk-russisk arbeidsgruppe for felles forvaltning av blåkveite.


Arbeidet med dyphavsressursene og deres økologi skal også bidra til rådgivningen vedr. fiskeri- og miljøforvaltning innen NEAFC, NAFO, SEAFO, OSPAR, CBD, FAO og ev. CCAMLR.

Biologisk mangfold langs Den midtatlantiske rygg
MAR-ECO (2001-2010) er et internasjonalt prosjekt som bidrar til det globale forskningsprogrammet Census of Marine Life. Informasjon bidrar til rådgivningsgrunnlaget vedr. fiskeri- og miljøforhold på det åpne hav (utenfor EEZs).

Pelagiske arter: 
De pelagiske artene omfatter norsk vårgytende sild, makrell, taggmakrell, kolmule og laks. Programmet skal forske på endringer i bestandsstruktur, rekruttering, vekst, vandring, stimadferd, romlig overlapp og interaksjoner mellom disse bestandene.

Følgende overvåkingsarbeid er vårt viktigste bidrag inn i rådgivningsarbeidet i ICES:
Norsk vårgytende sild (NVG): Estimere utbredelse og mengde av sildelarver langs Norskekysten i april. Estimere utbredelse og mengde av voksen og umoden sild under beitingen i Norskehavet og Barentshavet i mai-juni. Etablere to nye sildeprosjekter: Rekrutteringsprosesser hos NVG-sild og kartlegge bestander av kyst- og fjordsild og deres samvirkning med bestanden av NVG-sild.
Kolmule: Estimere utbredelse og mengde voksen kolmule vest av Irland i gyteperioden i mars-april, og rekruttering i form av utbredelse og mengde av 1-2-åringer i Norskehavet og Barentshavet. Fortsette arbeidet med å finne årsakene til svingningene i kolmulerekruttering.
Makrell og taggmakrell: Merke makrell med stålmerker vest av Irland i mai-juni og gjenfangst med metalldetektorer på mottaksanlegg langs Norskekysten. Studere makrellens utbredelse, tetthet og dens interaksjoner med andre pelagiske arter i Norskehavet i juli
Laks: Gjennomføre et tokt for å estimere opphav (genetikk), utbredelse, vandring og diett hos laks (EU-prosjektet SALSEA som startet i 2008). Opparbeide genetiske prøver, plankton- og magemateriale fra toktet i 2008. Rapportere resultater til EU, ICES’ arbeidsgruppe for laks og DNs bestandsarbeidsgruppe for laks samt Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø.


Sjøpattedyr

Sel: Analysere historiske og nye data fra bestandstaksering av grønlandssel i Østisen/Kvitsjøen og samle inn biologisk materiale for avklaring av helsestatus, kondisjon, demografi og reproduksjon. Undersøke klappmyssens vanskelige bestandssituasjon i Vesterisen, avklare bestandsidentitet for grønlandssel i Øst- og Vesterisen, sammenligne data fra flybaserte grønlandsseltellinger i Canada, Norge og Russland for å avklare bestandssituasjonen i Kvitsjøen. Foreløpige resultater presenteres for NAMMCOs vitenskapskomité i april, endelige resultater presenteres på ICES arbeidsgruppe i Russland i august. Nye forvaltningsråd vil bli gitt i Sjøpattedyrrådet og i Den norsk-russiske fiskerikommisjon.
Hval: Gjennomføre årlige tellinger og løpende oppdatering av datagrunnlaget for mengdeestimering av hval, spesielt vågehval. Ny tellesyklus startet i 2008, i 2009 er det forvaltningsområdet EN (Nordsjøen/De britiske øyer) som skal dekkes.

I tillegg er det flere mindre sjøpattedyrprosjekter, med særlig fokus på grønlandssel.

Metodeutvikling

Prosjekter rettet mot utvikling av nytt utstyr eller metoder relatert til ressurser under Norskehavsprogrammet: ”PROMUS – PROcessing system for advanced Multibeam Sonar”, et verktøy for behandling av data fra vitenskaplig sonar i 3D/4D. Fartøyunnvikelse og fisk fordelt høyt i vannsøylen er et alvorlig problem for beregning av korrekte bestandsstørrelser og PROMUS søker å løse dette problemet. Et annet eksempel på metodeutvikling i programmet er ”Rist i sild- og kolmuletrål” som skal redusere bifangster.

Bentos

Disse bunndyrundersøkelsene skal øke kunnskapen om hvilke habitater som finnes, den økologiske betydningen, koplingen mellom bunnen og de frie vannmasser, og effekten av menneskets påvirkning, med spesiell vekt på betydningen av korallrev for fisk og biodiversitet.

Miljø- og planktonovervåkning

Overvåkningen er grunnlaget for rapportering av miljø- og planktontilstanden som blir gitt til FKD og forskjellige ICES-grupper. I 2009 vil det bli større fokus på analysering og publisering av overvåkningsdataene.

Dataforvaltning og kvalitetssikring

Norskehavsdata kvalitetssikres ved innsamling, mens kalibreringsdata anvendes i ettertid. Norsk Marint Datasenter gjør den endelige kvalitetssikring, og har ansvar for databaseutvikling, dataforvaltning, tilgjengeliggjøring og sikring.

Forvaltningsplan Norskehavet

Forvaltningsplanen for Norskehavet vil bli diskutert i Stortinget våren 2009, og Havforskningsinstituttet bidrar til å følge opp denne der vi blir gitt ansvar.

Kontaktpersoner

Katja Enberg
410 06 368