Hopp til hovedteksten
Knølhval_som_beiter.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Sjøpattedyr

Gruppen forsker primært på: 

  • grønlandssel, klappmyss, steinkobbe og havert
  • vågehval og andre viktige hvalarter
  • de økonomisk og økologisk viktigste artenes populasjonsbiologi og næringsøkologi

Sjøpattedyrgruppas målsetting er å videreutvikle metodikk for og gjennomføre rutinemessig oppdatering av rådgivningsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning av sel og kval (tallrikhet, produksjonsevne og økologisk betydning) med hovedvekt på arter som beskattes eller som utgjør viktige ledd i marine økosystemer.

Rådgivningen skal baseres på mengdemåling, fortløpende undersøkelser av produksjonspotensial og bestandsstruktur, samt overvåking og kvantifisering av romlig fordeling, diett, konsum og kondisjonsforhold for både sel og kval. Interaksjoner med fiskerier, herunder bifangst, kartlegges, og usikkerhet i de ulike beregningene skal tallfestes.

 Kompetanse: 

For at gruppen skal løse sine oppgaver forutsettes det at den innehar vitenskapelig og teknisk kompetanse på:

  • datainnsamling ved prøvetaking under såvel kommersiell fangst som under egen feltaktivitet
  • gjennomføring av bestandstakseringer, ved totaltellinger og ved linje- og stripetransekttellinger
  • aldersbestemmelser og studier av reproduksjonsbiologi og andre relevante biologiske parametere
  • studier av forskningsrelevante aspekter ved adferd
  • satellittmerking og –sporing samt på studier av diett


Gruppen må også besitte nødvendig kompetanse for modellering ved bestandsberegninger, utarbeidelse av fangstprognoser samt kvantifisering av
predasjonsprosesser.

Målsetning

Gruppas hovedmålsetning er å videreutvikle metodikk for og gjennomføre rutinemessig oppdatering av rådgivningsgrunnlaget for forvaltning av sel og hval med hovedvekt på arter som beskattes eller som utgjør viktige ledd i marine økosystemer. Dette innbefatter artenes tallrikhet, produksjonsevne og økologiske betydning. 

Rådgivningen skal baseres på mengdemåling, fortløpende undersøkelser av bestandsstruktur, og overvåking og kvantifisering av diett, konsum og kondisjonsforhold for både sel og hval. Usikkerhet i beregningene skal tallfestes. 

Følgende delmål inngår:

  • Gjennomføre årlige tellinger og løpende oppdatering av datagrunnlaget for mengdeestimering av vågekval og eventuelt andre hvalarter i norske og tilstøtende farvannGjennomføre rutinemessige tellinger (hvert 5. år) og løpende oppdatering av datagrunnlaget for bestandstaksering av ishavssel (grønlandssel og klappmyss) i Øst- og Vesterisen
  • Gjennomføre rutinemessige tellinger (hvert 5. år dersom ikke biologiske observasjoner og/eller endringer i beskatningstrykk tilsier mer hyppige observasjoner) og løpende oppdatering av datagrunnlaget for bestandstaksering av kystsel (havert og steinkobbe) langs norskekysten
  • Løpende oppdatering av nødvendig datagrunnlag for vurdering av økologisk rolle og betydning av vågehval (og andre aktuelle hvalarter), grønlandssel og klappmyss i norske og tilstøtende farvann, samt av steinkobbe og havert i norske kystfarvann.
  • Spesielt satse på å forbedre det vitenskapelige grunnlaget der det i dag er mangelfullt
  • Gjennomføre assessment for aktuelle arter av hval (vågehval) og sel (grønlandssel, klappmyss, havert, steinkobbe)
  • Vurdere bestandseffekter av bifangst av sel og hval i ulike fiskeredskaper
  • Innsamling av materiale for analyser til DNA-register for vågehval

Formidling

Mye av gruppens forskningsresultater presenteres tradisjonelt i møter i regi av ICES, IWC og NAMMCO. Fagmøter, symposier, workshops og lignende med relevante tema er også aktuelle, også utenfor de fora som er nevnt over – slik deltakelse vil antakelig i enda større grad kunne bringe nye ideer inn i gruppen.

I tillegg til å være akademisk meriterende for forskerne er publisering av resultater nøkkelen til god, kunnskapsbasert rådgivning og forvaltning. Dette må derfor være en kjerneaktivitet i gruppens arbeid.

En praksis der mye av det som er presentert som arbeidsdokumenter i ICES, IWC og NAMMCO holdes i en form og standard som muliggjør rask og smertefri publisering etterpå ,kan være med på å øke publisering i internasjonale tidsskrifter med referee.

Selv om publisering i fagtidsskrifter er viktig, er popularisering og påfølgende formidling av stoffet nødvendig for å nå ut til næringen og almennheten. Gruppa ønsker også å bruke pågående aktivitet til å rekruttere nye studenter (både på mastergrads- og doktorgradsnivå) til faget – i så måte er det gunstig at gruppemedlemmer kan inneha bistillinger med veiledningsmuligheter ved Universiteter.

Lenker: