Hopp til hovedteksten
Thassya C. dos Santos Schmidt
Utskriftsvennlig versjon

Karaktertrekk ved reproduksjonen hos atlantisk sild

Thassya C. dos Santos Schmidt disputerer torsdag 8. juni 2017 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Reproductive traits across the Atlantic herring (Clupea harengus L.) stock complex. 
 
Sild spiller en meget viktig sosioøkonomisk rolle. De ulike «stammene» finnes både i Nord-Atlanteren og i det nordlige Stillehavet. Atlantiske sildestammer viser klare forskjeller i modningssyklus, tid og sted for gyting, antall egg og deres størrelse. «Vårgytere» har en lang modningssyklus, inklusivt flere vintermåneder hvor fisken benytter opplagsnæring fra beiting på sommeren. «Høstgytere» viser en kortere modningssyklus og gytinga finner sted kort tid etter beitingen.
 
Generelt produserer vårgyterne få store egg, mens høst- og sommergyterne har mange små egg. Innenfor gytesesongen ble det funnet flere forskjeller mellom sild fra det «åpne havet» (oseanisk) og lokal sild som lever i sin fjord. Den oseaniske norske vårgytende (nvg) silda produserer større egg enn lokal sild, som for eksempel Lindås-sild. Antall egg som ble produsert viste også forskjeller, særlig pga. liten kroppsstørrelse hos enkelte lokale stammer.

Forskjeller finner imidlertid sted ikke bare mellom stammer og gytesesong. Årlige forandringer i livshistorie hos nvg-sild ble studert fra 1994 til 2014. Over disse to tiårene har sjøvannstemperaturen økt, fødetilgjengeligheten hos planktonspisende fisk har avtatt, samtidig med at konkurransen har økt, hovedsakelig som følge av økt tilstedeværelse av makrell i Norskehavet. Miljøforholdene påvirket både direkte og indirekte livshistorietrekk hos nvg-sild: den er blitt kortere og feitere. 

Selv om lengdeveksten avtok, har norsk vårgytende sild opprettholdt kondisjonen og investert mer i reproduksjon. Rogna har vist samme vekt over flere år, mens antall og størrelse av eggene har variert. Eggproduksjonen ble vist å bli påvirket av både tidligere og nåværende fødeforhold. Nvg-sild produserer færre egg når fødetilgangen er dårlig, men rogna har tendens til å gi større egg. Det ble konkludert med at nvg-sild har en betydelig evne til tilpasninger av kroppsstørrelse og investering i reproduksjon i forhold til gjeldende miljøforhold. Med andre ord: Denne sildebestanden kan endre de fleste av sine karaktertrekk for å hamle opp med ulike biologiske og fysiske forandringer i Norskehavet.

Tid og sted for disputasen

8. juni 2017 kl. 10.15 i  Stort auditorium, Høyteknologisenteret, Thormøhlens. gt. 55, Bergen.

Personalia

Thassya C. dos Santos Schmidt ble født 28. juli 1983 i Tremembé, São Paulo i Brasil. Hun har bachelorgrad i biologi fra universitetet i Taubaté (2004) og en master i biologisk oseanografi fra universitetet i São Paulo. I de siste fire årene har kandidaten studert forskjellige sildepopulasjoner med fokus på deres reproduksjon ved Pelagisk seksjon, Havforskningsinstituttet i Bergen i samarbeid med Institutt for biologi, UiB.

Veiledere

Olav S. Kjesbu, Havforskningsinstituttet, hovedveileder
Arill Slotte, Havforskningsinstituttet
Arne Johannessen, Institutt for biologi, UiB