Hopp til hovedteksten
Sei
Utskriftsvennlig versjon

Komplisert genetikk hos fisk i marint miljø

Ny doktorgrad: Atal Saha holder prøveforelesning og forsvarer avhandlingen sin for Ph.d-graden i naturvitenskap i offentlig disputas på NFH-bygget i Tromsø onsdag 4. mai om komplisert genetikk hos fisk i marint miljø.

Prøveforelesning kl. 10:15–11:00: The post-Pleistocene re-colonization of the North Atlantic by commercial teleosts
Disputas kl. 12:15-15:00: Genetic complexity in the marine environment: Population genomics of saithe (Pollachiusvirens), Greenland halibut (Reinhardtius hippoglossoides), beaked and golden redfish (Sebastes mentella and S. norvegicus) in the North Atlantic

Atal Saha

Atal Saha

Beskrivelse:

I dette arbeidet undersøker jeg den genetiske kompleksiteten i fire kommersielt utnyttede marine fisk i det nordlige Atlanterhav: sei (Pollachius virens L.), blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) pluss snabeluer og vanlig uer (Sebastes mentella og S. norvegicus). Resultatene for hver av artene ble brukt til

1) å teste samsvaret mellom nåværende forvaltningsenheter og det som på grunnlag av genetiske data kan kalles biologiske enheter, og
2) til å studere effektiviteten av  nye molekylpgenetiske metoder (kalt SNP) sammenlignet med mer konvensjonelle metoder for å måle genetisk ulikhet innen og mellom fiskebestander.
 
Studien baserer seg på analyser av et stort antall fisk i Nord-Atlanteren ved hjelp av to molekylær-genetiske metoder, SNP (singel nukleotid polymorfi) og mikrosatellitter (repetisjon av korte DNA-sekvenser). Resultatene viser at alle de fire artene er delt opp i biologisk adskilte bestander. Det ble funnet fire bestander av sei og to av blåkveite. For snabeluer viste dataene at arten er delt opp i tre genetisk adskilte bestander i dette området. For vanlig uer tyder resultatene på at det eksisterer tre hittil ikke-anerkjente kryptiske arter. Studien gir således støtte for at store marine fiskebestander er genetisk mer oppsplittet enn man tidligere antok. Resultatene viser videre at i mange tilfeller består de nåværende forvaltningsenhetene av en blanding av genetisk ulike bestander. Disse funn bør kunne anvendes for å definere forvaltningsenheter som bedre sikrer en bærekraftig utnyttelse av kommersielle fiskearter. Denne studien viser også at de nyeste molekylærgenetiske metodene har et stort potensial med tanke på å sikre viten både om evolusjonær historie og dagens genetiske struktur hos en rekke arter.

Veiledere fra Havforskningsinstituttet har vært Torild Johansen og Benjamin Planque samt Svein Erik Fevolden fra UiT.

Kontaktpersoner

Atal Saha
55 23 85 69