Hopp til hovedteksten
Laks
Foto: Helen Petersen
Utskriftsvennlig versjon

Utvikling av ryggstreng og ryggrad hos laks

Ny doktorgrad: Shou Wang disputerer fredag 7. mars 2014 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Notochord development in Atlantic salmon (Salmo salar L.): exploring molecular pathways and putative mechanisms for segmentation”.

Ryggstrengen er et organ som dannes før hvirvelsøylen og som fungerer som hovedavstivning i den tidlige utvikling hos alle hvirveldyr. Det vil si både fisk og pattedyr, inkludert menneske. Ryggstrengen er stavformet, ligger midt i fosteret og består av ganske store celler omgitt av en sterk vegg kalt ryggstrengsskjeden. Ryggstrengsskjeden inneholder ikke celler, kun lange proteinkjeder kalt collagenfibre. Utviklingsstudier har vist at ryggstrengen også aktivt produserer signalstoffer til omliggende vev og organer. Hos benfisk dannes de første hvirvelanleggene inne i selve ryggstrengsskjeden som en spinkel ring, en ring per segment. I Shous arbeider er selve mineraliseringsmønsteret studert i elektronmikroskopi. Særlig er mineralsammensetningen og forholdet mellom krystallene og proteinfibrene i ryggstrengsskjeden studert. Det viser seg at mineralet er hydroxyapatitt, det samme mineralet som i våre knokler, og at dette først avsettes på, og ikke inni, proteinfibrene, i en prosess kalt direkte ossifikasjon.

De molekylærbiologiske studiene bygger på at vi utviklet en metode for å dissekere helt rene ryggstrenger. Dette ble gjort før mineralisering og under mineralisering. Så ble det undersøkt hvilke gener som var aktive ved en metodikk som kalles Next Generation Sequencing, NGS. Oversikter som analyserer NGS-data for atlantisk laks er presentert. Forskjellig uttrykte gener og aktive molekylære nettverk blir presentert, inkludert en rekke indikasjoner på at ryggstrengen har mange likheter med bruskvev. Visse molekylære faktorer uttrykkes bare i ryggstrengen; disse er identifisert. Mange av disse prosessene er strengt segmentale, det vil si at de danner repeterende mønstre i ryggstrengen når hvirvlene anlegges.  Det viser hvordan den indre notochordmineraliseringen og den omliggende hvirvelmineralisering er nøye samkjørt.

Personalia:

Shou Wang
Shou Wang er født i Zheijang, China, i 1985. Han har en bachelorgrad i biologi og bioteknologi fra Hong Kong, 2007, og senere en mastergrad i fiskefysiologi fra Universitetet i Tromsø. Han har gjort sitt ph.d.-arbeid ved UiB og Havforskningsinstituttet fra 2010 til 2013.

Tidspunkt og sted for disputasen:

07.03.2014, kl. 10.15. Stort auditorium, datablokken, Høyteknologisenteret, Thormøhlensgate 55.

Fakta om atlantisk laks

Latinsk navn: Salmo salar
Andre norske navn: Parr, smolt, tert
Familie: Salmonidae
Maks størrelse: Opptil 150 cm og 40 kg (hanner)
Levetid: 2-8 år
Leveområde: Utbredt i elver på begge sider av Atlanterhavet, fra Spania til Nordvest-Russland, og fra Maine i USA til Nord-Canada, og i Østersjøen. I den marine fasen av livssyklusen er laksen utbredt over store deler av Det nordlige atlanterhav
Hovedgyteområde: Elver
Gytetidspunkt: Oktober-januar
Føde: Som ungfisk i ferskvann; for en stor del insekter. I havet; plankton og fiskeyngel, og etter hvert som den vokser ulike pelagiske fisk som sild og lysprikkfisk
Predatorer: Fugl (f.eks fiskeender), rovfisk som sei, lyr og torsk. Sjøpattedyr i enkelte områder
Særtrekk: Laksen er en anadrom fisk, dvs. den blir født og vokser opp i ferskvann i ett til fem år før den smoltifiserer og vandrer ut i havet. Der blir den i ett til fire år før den returnerer til elven den ble født i for å gyte

Atlantisk laks