Hopp til hovedteksten
snart_klekking_12_5x.jpg
Torskeegg som snart klekkes.
Foto: Anders Thorsen
Utskriftsvennlig versjon

Fjordmiljøet styrer skjebnen til torskeeggene

Ny doktorgrad: Mari Skuggedal Myksvoll disputerer 19. april 2012 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Connectivity among subpopulations of Norwegian Coastal cod – Impacts of physical-biological factors during egg stages”.

Kysttorskbestanden i Norge har blitt betraktelig redusert de siste årene. Det finnes mange mulige årsaker til dette, blant annet overfiske, økt beitepress og miljøforandringer, derfor trenger vi mer kunnskap om de første leveårene til torsken. For at en enkelt fjord skal holde på sin egen lokale kysttorsk er det viktig at avkommet (egg og larver) blir værende inne i fjorden, og dette kan studeres ved hjelp av en matematisk modell. Temperatur, saltholdighet og strøm ble beregnet i Folda (Nordland) og Porsangerfjorden, og ved hjelp av disse dataene beregnet vi hvordan torskeeggene spres med havstrømmene i fjordene. Resultatene viser at flesteparten av eggene blir værende igjen i fjorden, og dermed bidrar til å opprettholde en lokal særegen kysttorsk i den enkelte fjord. Imidlertid er det i mange norske fjorder utbygd vannkraftverk som regulerer vannmengden i elvene. Dette medfører økt vannføring tidlig om våren og gjør at flere torskeegg føres ut av fjorden, sannsynligheten for at eggene blir værende igjen minker med omtrent 20 %.

Kysttorsk gyter både ute på kysten og inne i fjordene. Resultatene viser at gyting inne i fjordene fører til at den lokale bestanden holdes isolert fra andre bestander. Eggene som blir gytt ute på Helgelandskysten sprer seg over et større område, men de holder seg inntil kysten på grunn av virvler og uregelmessig kystlinje. Eggene fra kysttorsk blander seg i liten grad med eggene fra skrei (nordøstarktisk torsk).

Miljø og strømforhold inne i fjordene varierer veldig mye på grunn av komplisert topografi. Blant de viktigste ytre kreftene som påvirker strømmen i havoverflaten er vind og ferskvann fra elvene. Studien viser at det er viktig å ha god informasjon om lokal vind for å kunne beregne strømmen godt og dermed hvordan torskeeggene sprer seg.

Personalia:

Mari Skuggedal Myksvoll
Mari Skuggedal Myksvoll er født i 1983 og oppvokst utenfor Stavern i Larvik kommune. Hun tok mastergrad i fysisk oseanografi på Universitetet i Bergen i 2008 og har vært ansatt som stipendiat ved Havforskningsinstituttet siden 2009.

Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:

12.03.2012, kl. 11.15. Oppgitt emne: ”Physical-biological interactions and fish recruitment mechanisms in Eastern Boundary Upwelling Ecosystems”
Sted: Auditoriet, Østfløyen, Geofysisk Institutt

Tidspunkt og sted for disputasen:

19.04.2012, kl. 10.15, Auditoriet, Østfløyen, Geofysisk Institutt

Fakta om kysttorsk nord for 62°N

Latinsk navn: Gadus morhua
Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Fjorder og kystnære områder
Størrelse:
1,3 m og 40 kg
Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Kan bli 20 år, men sjelden over 15 år
Antall egg: Førstegangsgytere kan gi 400 000 egg, de eldste 15 millioner egg
Føde: Alt fra plankton til fisk
 

Kysttorsk nord for 62ºN

Kontaktpersoner