Hopp til hovedteksten
Hav
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Dypvannsdannelse i Barentshavet

Ny doktorgrad: Vidar S. Lien disputerer fredag 29. oktober for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Water mass transformations in the Barents Sea and linkages to the Polar Front”

Vidar S. Lien

Vidar S. Lien

I Barentshavet bidrar en rekke prosesser til å omdanne relativt varmt atlanterhavsvann som strømmer inn i sørvest til kaldt dypvann som strømmer ut i nordøst. På denne måten bidrar Barentshavet til å ventilere vannmassene i Polbassenget, og er derfor et viktig havområde i klimasammenheng. Avhandlingen studerer utvekslingen av vannmasser mellom Barentshavet og Polbassenget ved å benytte både observasjoner og numeriske havmodeller. Resultatene viser at den delen av Den norske atlanterhavsstrømmen som renner inn i Arktis via Barentshavet i veldig liten grad bidrar med varme til vannmassene i Polbassenget. I tillegg viser observasjoner at det tyngste vannet, som dannes ved at sjøvann fryser og frigir salt, er tungt nok til å synke ned til over 2000 meters dyp og dermed ventilere de dypere vannlagene i Polbassenget.

Polarfronten deler Barentshavet i to, hvor den sørlige delen er dominert av relativt varme atlantiske vannmasser og sub-arktiske økosystem, mens den nordlige delen er dominert av kalde arktiske vannmasser og arktiske økosystem. Polarfronten definerer også i stor grad isdekket i Barentshavet. Studiet indikerer hvordan prosesser knyttet til isfrysing kan påvirke tidspunktet for våroppblomstringen av planteplankton lokalt i vestlige deler av Barentshavet.

Videre studerer avhandlingen hvordan resultatene fra globale klimamodeller kan forbedres ved å benytte en regional havmodell til å nedskalere klimasimuleringene. Dette er spesielt viktig i Barentshavet, hvor globale klimamodeller har problemer med å reprodusere realistiske forhold som isdekke og temperaturfordeling. Resultatene viser at både temperatur, saltholdighet og isdekke blir betydelig mer realistisk ved å benytte denne metoden. Dette vil gjøre forskerne bedre i stand til å finne konsekvensene av klimaendringer i nordområdene.

Personalia:

Vidar S. Lien er født i 1978 og oppvokst i Os utenfor Bergen. Han tok Cand. Scient.-graden i fysisk oseanografi ved Universitetet i Bergen i 2004. Siden 2007 har han vært ansatt som stipendiat ved Havforskningsinstituttet og Geofysisk Institutt. Veilederne har vært Tor Gammelsrød, Bjørn Ådlandsvik og Øystein Skagseth.

Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:

25.10.2010, kl 11:15, Auditoriet, Geofysisk Institutt, Jahnebakken 3

Tidspunkt og sted for disputasen:

29.10.2010, kl. 10:15, Auditoriet, Geofysisk Institutt, Jahnebakken 3

Hva er et økosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Vidar Lien
416 14 280