Hopp til hovedteksten
Jon_Ivar_Westgaard_100x120.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Genetisk bestandsinndeling hos torsk, lodde og røye

God kjennskap til den genetiske bestandsinndelingen hos kommersielt viktige arter er av avgjørende betydning for å kunne forvalte disse på en best mulig måte. Denne studien viser til markant oppdeling av genetisk ulike bestander hos torsk, lodde og røye. Jon-Ivar Westgaard ved Havforskningsinstituttets avdeling i Tromsø disputerer 30. april for PhD-graden med avhandlingen: ”Characteristics of the population structure in species of fish displaying different dispersal capacities”.

Inngående kjennskap til populasjonsstrukturen til kommersielt viktige arter er av avgjørende betydning for å kunne forvalte disse på en best mulig måte. Å bruke genetiske markører for å beskrive populasjonsstruktur er en høyst anerkjent metode i det vitenskapelige miljø. Denne avhandlingen tar sikte på å belyse sider av populasjonsstrukturen hos tre forskjellige fiskearter; torsk, lodde og røye. Det blir lagt vekt på at de tre artene representerer fisk med ulik grad av muligheter for å spre sine gener i naturen.

Ved å bruke forskjellige genetiske metoder har jeg søkt å gi ny og utfyllende informasjon om hvordan de studerte artene er delt opp i undergrupper i form av genetisk ulike bestander. Hos torsk har fokuset vært på en mulig oppdeling av underbestander langs kysten av Troms og Finnmark. Det har også vært gjort undersøkelser for å se om kysttorsk og skrei har evnen til å gyte i lag og dermed danne såkalte hybrider mellom de to hovedpopulasjonene. Hos lodde er det gjort en sirkumpolar studie for å beskrive den storgeografiske oppdelingen til denne arten. Når det gjelder røye er ulike typer (morfer) av røye innen ett og samme vann blitt sammenlignet genetisk (Fjellfrøsvatnet i Troms).

Resultatene fra denne studien bekrefter for det første den signifikante genetiske forskjellen på kysttorsk og skrei. Videre viser de blant annet at mye av den ungtorsken som til en hver tid befinner seg utenfor kysten av Troms og Finnmark genetisk er å karakterisere som skrei og ikke kysttorsk. De genetiske analysene viser ingen indikasjoner på at kysttorsk og skrei gyter sammen og danner hybridavkom.

Når det gjelder den sirkumpolare utbredelsen av lodde viser resultatene tydelig en oppdeling i fire genetiske hovedgrupper, nemlig det østlige og vestlige Stillehav, det vestlige Atlanterhav inkludert New Foundland, samt det nordøstlige Atlanterhav, inkludert Barentshavet. Det arbeides videre med å kartlegge en mulig bestandsoppdeling i det siste området, inkludert fjorder i Nord-Norge.

Hos røye viser resultatene med all tydelighet at de to morfene som finnes i Fjellfrøsvatn ikke bare er forskjellig i utseende, men at de også representerer genetisk ulike gytebestander. Med andre ord har de vært adskilt i så lang tid at de ikke lenger gyter sammen selv om de er av samme art i samme vann.

Personalia

Jon-Ivar Westgaard er født i 1972 i Narvik. Han er utdannet cand.scient. ved Universitetet i Tromsø, Norges fiskerihøgskole som også er uteksaminerende institusjon for PhD-graden.

Westgaard har jobbet som vitenskapelig assistent og stipendiat ved Norges fiskerihøgskole før han begynte som avdelingsingeniør ved Havforskningsinstituttet i Tromsø i 2007.

Tidspunkt og sted for disputasen

31.04.09 klokken 10.15 på Norges fiskerihøgskole (NFH), Universitetet i Tromsø.
 

Kontaktpersoner

Jon-Ivar Westgaard
900 81 944