I et samarbeidsprosjekt med det russiske havforskningsinstituttet PINRO kartlegger vi nå havbunnen i det sørøstlige Barentshavet med et multistråleekkolodd. I det sørvestlige området har mudderbunnen på ca. 380 m antydninger til ”pockmarks” (huller i havbunnen hvor det kan stige opp gass). Over alt i Barentshavet har vi observert store pløyemerker fra isfjell som var 10 m dype og ca. 40–100 m brede.
Av Lis Lindal Jørgensen og Asgeir Steinsland
Stasjon i nærheten av Bjørnøya.
De siste stormfulle dagene på økosystemtokt på ”G.O. Sars” har handlet om kartlegging og overvåking av bunnen i det sørvestlige Barentshavet. Vi startet i sørvest og fortsetter nå øst- og deretter sørover for å ta en rekke grabb- og trålstasjoner som vi blant annet skal overlevere til våre samarbeidspartnere ved PINRO.
PINRO tok prøver fra over 200 stasjoner i Barentshavet på 1960-tallet, og tok prøver fra de samme stasjonene igjen i 2000. Havforskningsinstituttet er behjelpelig med at ta prøver fra 36 stasjoner i det sørvestlige Barentshavet til dette prosjektet og får derved tilgang på store mengder unike, historiske data av høy kvalitet. PINRO har 100 års erfaring med bunndyrundersøkelser i Barentshavet og et godt nettverk med andre russiske forskningsmiljøer.
Prøve med bunndyr tatt i Barentshavet
Om bord på ”G.O. Sars” ser vi på havbunnen med multistråleekkolodd og undersøker livet der ved hjelp av bunnfisktråling, grabbing og bomtråling. Slik kan vi vurdere hvordan habitat og bunndyrelivet henger sammen.
Kartleggingen av havbunnen med multistråleekkolodd har vist at mudderbunnen på ca. 380 m hadde antydning til pockmarks i det sørvestligste området (Figur 1). Det ble også observert store pløyemerker fra isfjell som var 10 m dype og ca. 40–100 m brede (Figur 2). Disse pløyemerkene er registrert overalt i Barentshavet.
Pløyemerker og ”pockmarks” på stasjon 1 (rød prikk i grønn toktrute). (Klikk på illustrasjon for større utgave)
På de sørvestlige bløtbunnssletter uten topografiske strukturer av betydning finner vi tette forekomster av gamle store svamper med tilhørende fiske- og bunndyrfauna.
Nærmere Bjørnøya ble det registrert konturer av fjell og stein. Vi fant mange forskjellige arter som bl.a. trives på slik blandingsbunn. Det harde underlaget som stikker opp av sedimentet blir brukt som feste for flere av disse artene. Mange er filtrerende og står opp fra bunnen. De er skrøpelige og derfor utsatt for ødeleggelser ved fysisk slitasje.
En prøve fra bunnen er kommet opp på tråldekket.
Alle prøvene fra havbunnen har inntil nå vist en artsrik, sammensatt bunndyrsfauna bestående av fastsittende filterfødende organismer, fritt bevegelige detritus-spisende og predatorer, gravende arter og arter som lever på og over havbunnen.
”G.O. Sars” med Bjørnøya i bakgrunnen.
| 
Til bunns i en historisk sak
