På kvelden tirsdag 9. september trakk vi opp et hal med bunntrålen som viste seg å være full av mudder. Skjult i mudderet var det 28 snøkrabber, en relativt nyankommet art i Barentshavet som vi vanligvis får enkeltvis og på spredte stasjoner i det sørøstlige Barentshavet.
Av: Erik Olsen og Ann-Lisbeth Agnalt
Bildetekst: vi graver og siler oss gjennom flere hundre kilo mudder på jakt etter stor fisk og krabber. Foto: Manuel Hildago
Mudder og leire er ikke uvanlig i Barentshavet, faktisk er det så mye enkelte steder at trålen kan fylles opp og revne av den tunge vekten. Mye leire i trålen skjuler for fisken og bunndyrene vi skal studere, og vanligvis må vi forkaste prøvene fra trålhal med mye leire. I dette spesielle halet var leiren mudderaktig så vi bestemte oss for å sile ut den store fisken ved å spyle og kjenne hva vi fant i mudderet. Plutselig fikk vi tak i en snøkrabbe, en relativt nyankommet art i Barentshavet som vi vanligvis får enkeltvis og på spredte stasjoner i det sørøstlige Barentshavet.
Så dukket det opp en til, og enda en, og plutselig var vi ekstatiske krabbejegere hele gjengen. Resultatet fra jakten i gjørmebadet ble 28 snøkrabber – den største fangsten som er tatt på økosystemtoktet siden 2005 som var første gangen vi fikk snøkrabbe under økosystemtoktet. Til sammen veide rekordfangsten over 11 kilo og besto av 20 hanner og 8 hunner.
Rekordfangst av 28 snøkrabber i ett bunntrålhal. Foto: Erik Olsen
Snøkrabben ble første gang påvist i Barentshavet i 1996, og vi har registrert den på de høstlige økosystemtoktene siden 2004. Også under Havforskningsinstituttets vintertokt er det registrert fangster av snøkrabbe.
En av de største snøkrabbene (Chionoecetes opilio) i fangsten. Foto: Erik Olsen
Generelt vokser snøkrabben, på lik linje med andre skalldyr som hummer og taskekrabbe, ved at den skifter skall. Men den skiller seg fra disse artene ved at den når et såkalt siste skallskifte (kalt terminal på engelsk). Dette inntrer mer eller mindre samtidig ved kjønnsmodning. Hvor stor den er ved det siste skallskifte varierer noe fra område til område. For eksempel vil størrelse ved siste skallskifte variere fra 6 til 16,5 cm skallbredde hos hanner, og hos hunnene mellom 5 og 10 cm. Rekordfangsten og tidligere fangster av snøkrabbe i Barentshavet (vintertoktene) har vist at alle hunner over 7 cm er eggbærende, og eggene er i ulike utviklingsstadier fra nylig gytt til snart å klekke. Hunner kan ha utrogn (befruktede egg under halen) 1 eller 2 år før de klekkes. En hun kan også ha sperma fra flere hanner i sitt lille lager.
Portrett av snøkrabbe. Foto: Erik Olsen
I dens naturlige utbredelsesområde lever snøkrabbene fra 4 til 5 år etter siste skallskifte. Det beskrives at allerede etter 4 år er skallet i så dårlig forfatning at slike krabber ikke utnyttes kommersielt dvs. omsettes. Dette innebærer at hannkrabber, som utgjør den kommersielle delen av bestanden, kun er tilgjengelig for fiske i tre til fire år etter siste skallskifte.
| 
Rekordfangst av snøkrabbe – en innvandrer i Barentshavet
