Etter å ha skiftet vitenskapelig personell i Kirkenes mandag 1. september har ”G.O. Sars” fulgt en kurs rett nordover langs det hydrografiske snittet Vardø – N. Dette snittet starter rett øst for Vardø og strekker seg 677 km nordover til 76°30’ N, samme breddegrad som øyen Hopen.  Vi brukte 60 timer på dette snittet, det meste med stiv kuling midt i mot, så for flere av oss nye om bord var det en tøff start før vi vente oss til sjøgangen. 

Erik Olsen, toktleder G.O. Sars

Utsikt mor kysten av Finnmark.

Langs snittet målte vi temperaturen og saltholdigheten ved 22 stasjoner, og tok biologiske prøver på 12 av disse. Snittet går fra kystnære farvann ved kysten av Øst-Finnmark til arktiske farvann ved polarfronten.  Vanntemperaturen (i overflaten) gikk ned fra 8°C ved Vardø til 3,9°C lengts mot nord. 
En så stor endring i temperaturen har en stor betydning for faunaen i disse områdene.  Dette ser man tydeligst når man følger en fast kurs over en lang avstand og krysser ulike faunaregioner.  Ved kysten av Finnmark og i det sørlige Barentshavet finner vi den største artsrikdommen. Her kan man finne både kysttilknyttede arter som kongekrabbe, rødspette, nise og kveite, sørlige arter som har en begrenset nordlig/østlig utbredelse som sei, samt gjester fra varmere klima som havnål som ble registrert i Barentshavet første gangen i 2005.

Kongekrabbe er en kystnær art vi fanger i bunntrålen nært kysten av Finnmark

Ut på det åpne havet lenger nord forsvinner de kystnære artene og artsrikdommen går ned.  Ved overflaten finner vi fremdeles havnål, men dypere nede forsvinner mer varmekjære arter som kolmule og lenger mot nord også øyepål.  
Lengst mot nord av Vardø – Nord snittet har vi kommet til polarfronten der varme Atlantiske vannmasser møter arktisk vann. Nord for polarfronten synker vanntemperaturen til rund 0°C, og dypere nede er temperaturen enda kaldere.  Her treffer vi på arktiske fiskearter som lodde og polartorsk som opptrer i store stimer. Fredag fanget vi en liten loddestim på 1800 kg med den pelagiske trålen.  Lodde og polartorsk er svært viktige fødeorganismer for fisk, sjøpattedyr og sjøfugl, så her finner vi også viktige beiteområder for hvalarter som knølhval, finhval og vågehval samt flere sjøfuglarter som lomvier og joer.

Lodde, en arktisk art og en svært viktig fødekilde for torsk, hval og sjøfugl

Noen arter som torsk, hyse, uer og blåkveite lever spredt ut over store deler av Barentshavet.  Uer og polartorsk er dyphavsarter som vi ikke finner i de grunneste bankområdene, men som også er påvirket av temperaturen. Polarfronten med sitt kalde vann begrenser utbredelsen av hyse mer enn torsken som tåler lavere temperaturer enn hysen, og som gjerne oppsøker slike områder i Arktis som er rike på lodde som er en vital fødekilde for torsken. 
I dagene fremover krysser vi langsomt sørover gjennom viktige utbredelsesområder for lodde og det knytter seg store spenning til hvor mye lodde vi vil finne.

Les mer

Alle toktdagbøkene

Her er fartøyene