Kysten spiller en viktig rolle i havforskning, ikke bare i en økologisk sammenheng som gyteområde og oppveksthabitat for mange arter, men også som geografisk referanse. Steder som Nordkapp og Fugløya (i Troms) er i 100 år blitt brukt som endepunkter i hver sin linje av faste oseanografiske stasjoner – såkalte snitt.  

Fugløya – det sørligste punktet på ett av våre viktigste oseanografiske snitt
 
Økosystemtoktet skal først og fremst dekke de åpne havområdene i Barentshavet, og de fleste dagene er vi så langt fra land at vi bare ser himmel og hav. De siste dagene har vi derimot vært innenfor synsvidde av kysten for å foreta undersøkelser på de mest kystnære stasjonene.  Det er en kjærkommen avveksling å kunne se land, og naturen her langs kysten av Finnmark og Troms er virkelig spektakulær. 

Endring av artssammensetning

På de mest kystnære trålstasjonene ser vi at artssammensetningen endrer seg. Vi har nå kommet inn i kysstrømmen, og her finner vi en del andre arter enn i det åpne Barentshavet. I den pelagiske trålen fanger vi bl.a. mange glassmaneter, og i bunntrålen finner vi stor sei som alle veier over 5 kg.
 
Det er ikke bare under vann at situasjonen endrer seg. Vi ser flere fugler og andre arter enn vi har sett lenger til havs. Det er her på kysten at de fleste artene har sine hekkeplasser, enten spredt, eller konsentrert i fuglekolonier, slik som på Hjelmøya som vi passerer.

Nordkapp, og i forgrunnen Norges nordligste punkt – Knivskjellodden

Vi har ikke oppdatert fangstkartene i dag fordi både ”Johan Hjort” og ”G.O. Sars” er i Tromsø for å bytte det vitenskapelige mannskapet.  Nytt kart kommer i morgen – 23. august.

Toktleder Erik Olsen, ”G.O. Sars”

Hjelmsøya i Finnmark. Ett av de største fuglefjellene i regionen ligger her.