Bjørnøya ligger omtrent midt mellom Fastlands-Norge og Spitsbergen, og er en kjær oase for sjøfolk og andre som farer på kryss og tvers av Barentshavet. Søndag formiddag ankret vi opp et par timer utenfor Hvalrossbukta der vi gikk i land med MOB-båten (mann-over-bord). Siden MOB-båten har vannjet, og ikke stikker dypt, kunne vi kjøre den helt inn i dønningene på stranden og hoppe i land uten å bli særlig våte. Men vannet er bare 7 grader, så for sikkerhets skyld hadde alle på seg redningsdrakter.
Av Erik Olsen, toktleder G.O. Sars
Ilandstigning på Bjørnøya i Hvalrossbukta. |
I Hvalrossbukta er det levninger etter tidligere tiders hvalfangst. Her hadde Sven Foyn en hvalstasjon fra 1905 til 1908, men de eneste restene vi ser i dag er den gamle dampkjelen, hustufter og andre hardføre gjenstander som 100 år i arktisk klima ikke har tatt knekken på. Nå er alle disse levningene her og andre steder på Bjørnøya fredet. I dag bor det kun mennesker på nordsiden av øya, i Herwighavna. Der har met.no en observasjonsstasjon som også fungerer som depot for redningshelikoptrene. Både på Sven Foyns tid og enda tidligere var det jevnlig mennesker på store deler av øya. Man har forsøkt å utvinne kull og bly, fangsfolk har overvintret og hvalfangere har brukt den som base og kokt spekk her.
Restene etter Sven Foyn sin hvalfangststasjon i Hvalrossbukta. |
Vel i land på Bjørnøya fikk vi en guidet tur av vår lokalkjente fugleekspert og Bjørnøya-veteran Magnus Irgens, som har tilbrakt to somre på Bjørnøya med å telle fugl. Først gikk turen til klippene ovenfor Sørhamna, langs en sti som visstnok skal ha blitt anlagt av en tysker som fikk tilnavnet ”Tåkefyrsten”. Sørhamna er en lun vik, og Bjørnøyas beste havn, men da den er omkranset av klipper på alle kanter, er det nesten umulig å komme seg opp på land derfra.
Sørhamna, den beste ankringsplassen på Bjørnøya, og hjemmet til en koloni havhest som har reir i klippeveggen midt i bildet. |
Turen gikk videre opp på en nærliggende og navnløs knaus der vi fikk en nydelig utsikt over øya, med Miseryfjellet i nord, Bjørnøyas høyeste punkt (536 moh), og havet med G.O. Sars for anker like utenfor kysten.
Toktdeltagere fra G.O. Sars samlet på toppen av en knaus med utsikt mot Miseryfjellet (Bjørnøyas høyeste punkt). I bakgrunnene av bildet kan man skimte G.O. Sars. |
Fiskeribiologisk er Bjørnøya svært interessant. De grunne områdene rundt øya er svært viktige oppvekstområder for ungfisk, og kraftige strømmer gir god vannsirkulasjon og opphav til et yrende liv av bunnorganismer. Havområdene rundt Bjørnøya er derfor trålfrie soner, noe som i praksis betyr at dette er marint verneområde. Bjørnøya er i dag et naturreservat, mye pga. de store fuglekoloniene som hekker over hele øya, og dens viktighet som rasteplass for fugler som krysser Barentshavet. Bjørnøyas unike økologiske rolle ble påpekt i Forvaltningsplanen for Barentshavet, og derfor er øya og havområdene rundt gitt et varig vern mot petroleumsvirksomhet.
Kart
Registreringer av stor havnål per 27.08.07:
Registreringer av 0-gruppe torsk per 27.08.07:
Registreringer av voksen torsk per 27.08.07:
|
I land på Bjørnøya
