Vi er to hvalobservatører (Chantal og Gunnar) og en fugleobservatør (Eirik) som har våre arbeidsplasser bak vinduene i styrehuset på ”Johan Hjort”. Fra tidlig morgen til sen kveld følger vi med livet både på havet og i lufta, og registrerer hvilke hvaler og fugler vi ser. I tillegg får vi se hvordan lyset og fargene forandrer seg i løpet av døgnet, og hvordan været skifter fra time til time. På denne turen har vi sett mange hvaler og mange springere. Vi så noen vågehvaler de første dagene, og etter at vi kom til Bjørnøya har vi sett et stort antall finnhvaler og noen få knølhvaler.

Av Chantal Forså, hvalobservatør

Man har alltid et håp om å se noe helt spesielt når man drar på tokt. Drømmen for en hvalobservatør er en blåhval og for en fugleobservatør er lykken å se en albatross. Albatross er ikke aktuelt på disse breddegrader, så Eirik håpet også på en blåhval.

Blåhval

Lørdag skjedde det. Presis kl. 08.30 den 29. august oppdaget vi en stort blåst langt borte i horisonten. Først tenkte vi at det var en finnhval. Når finnhvalene kommer opp til havflaten for å puste er de ganske andpustne, og første blåst er vanligvis veldig kraftig og kan observeres på lang avstand.

Hvalen forsvant lenge, men dukket opp igjen. Da vi var kommet noen mil nærmere, skjønte vi at dette var noe helt annet enn en finnhval. Først så vi at blåsten fortsatte å være veldig kraftig, så kunne vi se at hvalen hadde en mye lysere farge enn en finnhval. Vi så den svære ryggen som rullet og rullet over havflaten og aldri tok slutt, helt til den lille ryggfinnen dukket frem helt bakerst, foran det utrolig kraftige bakstykket rett foran halen. Da var det ingen tvil lenger. Dette var en blåhval!

For en opplevelse! Blankstille hav, sol fra skyfri himmel og Svalbard-fjellene bare noen få mil unna, med isbreene som glitret i sola og en blåhval som svømte rundt båten, helt rolig og avslappet. En blåhval som puster så nært båten lager en lyd som kommer fra en annen verden. En lyd man aldri glemmer!

Kjempestor

Det er vanskelig å anslå størrelsen på hvalen. Vi kan bare si at den var kjempestor og den hadde et enormt blåsehull. En blåhval kan bli 30 meter lang og veie opptil 160 tonn. Ikke helt overraskende heter den ”Balaenoptera musculus” på latin.

Posisjonen der vi fant blåhvalen er 770577N 131498E. Vi var 16 nautiske mil vest av Svalbard, noen få mil nord for Hornsundet. Hvalen svømte over kanten av et område som heter ”Bredjupet”. Det var 250 meter dypt der vi så hvalen, men ”Bredjupet” går ned til 444 meter, med bratte kanter på begge sider som lager en form for canyon formet som en U under havet. De bratte kantene skaper strømmer som samler store mengder med plankton. Det var antagelig mye krill i området. En lignende undersjøisk formasjon finner man utenfor Vesterålen, der spermhvalene samler seg for å spise blekksprut.

Enda en blåhval

Historien slutter ikke her. Senere på dagen oppdaget fugleobservatøren en ny blåhval ca. 1500 meter fra båten. Kapteinen ropte på calling-anlegget, og alle kom opp til styrehuset, men dessverre hadde hvalen forsvunnet.

To blåhvaler på én dag er sjelden kost! Dette ble en flott dag for både forskerne og mannskapet om bord på ”Johan Hjort”.

Registreringer

Registreringer av 0-gruppetorsk per 03.09.07:

Registreringer av voksen torsk per 03.09.07:

Registreringer av stor havnål per 03.09.07: