 Økosystemtoktet i Barentshavet har nå pågått i 35 dager, og vi har dekket om lag halvparten av havområdet sammenlignet med i fjor. Foreløpig ser det ut til at 0-gruppetorsken har samme store utbredelse som i fjor, 2006-årsklassen av sild virker sterkere enn 2005-årsklassen og ueren har økt både i utbredelse og mengde siden 2005.
- Toktet vil ennå pågå frem til 29. september, men vi har nå dekket så pass store og viktige områder sør for polarfronten at vi kan presentere noen foreløpige resultater fra toktet, sier toktleder Erik Olsen.
Årets foreløpige resultater vises som sammenligninger med tilstanden i 2005, og er sammenlignet i 60´60 n.mil store områder. Områdene er fargekodet alt etter tilstanden sammenlignet med 2005. I røde områder er det en markert nedgang i forhold til 2005, i grønne områder er det en markert oppgang, i gule områder er nivået sammenlignbart med 2005, blå områder er områder der vi kun fikk fangster i 2006, mens fra grå områder har vi kun fangster fra 2005.
0-gruppe
Torsk (0-gruppe)
Figur 1. Torsk (0-gruppe) har samme store utbredelse som i tidligere år, og 2006 årsklassen ser ut til å være på et gjennomsnittlig nivå, noe lavere enn 2004 og 2005 årsklassene.
Hyse (0-gruppe):
Figur 2. Lignende utbredelse som i 2004. Svakere årsklasse enn 2004 og 2005, men over langtidsgjennomsnittet.
Sild (0-gruppe):
Figur 3. Utbredelsen er noe økt fra 2005, og 2006-årsklassen ser ut til å være sterkere enn 2005-årsklassen, og over 2 ganger så stor som middelårsklassene, men mindre enn den store 2004-årsklassen.
Lodde (0-gruppe):
Figur 4. Større utbredelse enn i 2005, og 2006-årsklassen ser ut til å ligge over langtidsmiddelet, som indikerer at 2006 blir en rik årsklasse.
Uer (0-gruppe):
Figur 5. Økt utbredelse og mengde i forhold til 2005. 2006-årsklassen er den høyeste som er funnet de ti siste årene, og ser ut til å være større enn langtidsmiddelet.
Blåkveite (0-gruppe)
Figur 6. Spredte konsentrasjoner, og mengdene ser ut til å være mindre enn i 2005. 2006-årsklassen ser ut til å være svak.
Polartorsk (0-gruppe)
Figur 7. Utbredelsesområdet for 0-gruppe polartorsk er ikke godt nok dekket ennå, men vest av Svalbard finner vi mindre polartorsk enn i 2005.
Sei (0-gruppe)
Figur 8. Utbredelsen har gått ned sammenlignet med 2005, og årsklassen ser ut til å være svakere enn i 2005, og svakere enn langtidsmiddelet.
Bunnfisk - voksen
Torsk:
Figur 9. Resultatet så langt viser en svakere torskebestand enn i 2005, dvs. en videreføring av den utviklingen vi har sett de siste 12 månedene.
Hyse:
Figur 10 A og B. Utbredelsesområdet for hyse er likt det vi fant i 2005. Målt i vekt (figur A, biomasse) finner vi så langt mindre hyse enn i 2005, men målt i antall (figur B) finner vi mye mer. Dette skyldes at det er svært mye småhyse i Barentshavet etter 2 år med rekordårsklasser (2004 og 2005).
Kolmule
Figur 11. Kolmulen har økt i mengde og noe i utbredelse i forhold til 2005.
Blåkveite
Figur 12. Utbredelsen er trukket lenger sør. I vest har vi funnet mindre blåkveite enn i 2005, mens i de sentrale og sørlige delene er det mer.
Polartorsk
Figur 13. Utbredelsesområdet er ikke dekket ennå, men så langt ser det ut til å være mindre utbredelse og mindre bestand enn i 2005.
Pelagisk fisk (voksen fisk fanget i pelagisk trål)
Lodde:
Figur 14. Utbredelsesområdet er ikke dekket, men så langt ser vi en liten økning i utbredelse og mengde i forhold til 2005.
Sild:
Figur 15. Utbredelsesområdet er sammenlignbart med 2005, men vi har så langt funnet mindre voksen sild enn i fjor.
Stor havnål
Figur 16. Stor havnål er årets nykommer til Barentshavet og har økt dramatisk både i utbredelse og mengde.
Tobis
Figur 17. Tobis har økt i utbredelse og antall i forhold til 2005, og den store utbredelsen i det sentrale Barentshavet er forbausende. Det er også funnet store mengder 0-gruppe tobis i det østlige Barentshavet.
Av toktleder Erik Olsen
| 
Status fra halvveis gjennomført økosystemtokt
