På økosystemtokt blir det brukt en bunntrål for å kartlegge bunnfiskbestandene i Barentshavet. Når bunnfisktrålen blir dratt over havbunnen, blir det som lever på havbunnen av bl.a. sjøstjerner, kråkeboller, skjell, krepsdyr, svamper og koraller også tatt med. Dette kalles bifangst, fordi det ikke inngår i den kommersielle fangsten. Bunndyrgruppen har som oppgave å registrere alt som blir tatt som bifangst i bunntrålen.

Slangestjerne

Vi startet på kontinentalsokkelen ut forbi Hammerfest og gikk rett øst. Ved Sørøya gikk det nordover, deretter vestover og videre i sikksakk opp til Hopendypet øst for Svalbard. Bifangsten fra 66 stasjoner langs sjøruta ble analysert. Vi identifiserte 121 forskjellige bunndyrarter, med en total vekt på 1600 kg fordelt på 60.500 individer. Svamper utgjorde den største totalvekten med 1300 kg, hvor enkeltindivider som var ½ meter i diameter veide opp mot 15 kg. De fleste svampene ble tatt i sørlige Barentshavet, og vi fikk tatt video av en av disse svampesamfunnene. Sjøstjerner var tallrike og ble funnet i økende mengder på vei nord. Totalt målte og talte vi nesten 40.000 sjøstjerne-individer.

To arter av haneskjell

Sjøliljer

En overraskelse ventet ved inngangen til Hopendypet. En sjølilje-skog på 140 individer ble tatt med bunntrålen. Sjøliljer er oppreiste dyr i pigghud-familien som strekker sine fjærlignende fangarmer opp i vannet og står på havbunnen som en bregne står på skogsbunnen. De lengste armene ble målt til å være 14 cm høye. Men fordi denne arten er veldig skjør, og derfor brukket i mange biter, kan disse armene ha vært dobbelt så lange. Vi fikk ikke tatt videoopptak av dette samfunnet, men får kanskje gjort det til neste år. Sjøliljer er i likhet med svamper flerårige organismer, derfor vil det ta en god stund før disse samfunnene, som vi fikk trålet med oss, vokser til igjen.

Storfangst av svamp

Vanskelige identifikasjoner og russisk samarbeid

Blant de 121 forskjellige artene var det noen som vanskelig lot seg bestemme til dyregruppe. Blant disse finner vi prestepikk, pølseorm, snabelorm, slimorm og sjøpølse, for ikke å snakke om mengder av glatte, slimete sjøanemoner tett besatt med tentakler. Alle disse dyrene er uhyre vanskelige å bestemme. Språkbruken hos bunndyrfolket er til tider blitt utvidet med en rekke sterke formuleringer og navnesetninger for å fange inn karakteristiske kjennetegn. Dette ble gjort for å kunne kjenne dyrene igjen fra stasjon til stasjon. Senere skal vi presentere dyrene for spesialister. Spesialistene, som vanligvis har sett og hørt litt av hvert, vil med større sikkerhet kunne fortelle hva disse formene heter. Russiske og vestlige spesialister skal være med på å kvalitetssikre materialet vi har samlet inn. Mer enn 200 spritfikserte dyr er blitt tatt vare på for slik kvalitetssikring. Dette skal bli gjort snarest etter økosystemtoktet på et arbeidsgruppemøte i Tromsø, parallelt med prøver som skal sendes til inn- og utland.  

Sjøanemone, hvor ”smilemunnen” er åpningen som anemonen bruker til både å spise med og til å kvitte seg med avfall.

Ulike prøver og stasjoner med forskjellig utstyr

Ved siden av jobben med å identifisere, veie og måle bifangsten fra bunntrålen, har vi tatt grabb- og trålprøver fra sju stasjoner i det sørlige Barentshavet. Dette arbeidet er et samarbeidsprosjekt med våre russiske partnere på havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk. PINRO samlet inn slike grabb- og trålprøver fra hele Barentshavet på 1960-tallet og vil nå igjen ta prøver av hele dette historiske stasjonsnettet. Dette skal Havforskningsinstituttet bidra til.

Som et eget prosjekt vil bunndyrgruppen sammenligne prøver fra samme stasjon tatt med bunnfisktrål, bunndyrtrål og videoopptak. På grunn av et tett program på økosystemtoktet, ble det ikke mange slike stasjoner i år. Spørsmålet er om det kan bli mulig å identifisere hvilke dyregrupper bunnfisktrålen eventuelt ikke får med seg. Et annet spørsmål er om de artene som blir tatt med bunnfisktrålen er hyppige eller relativt sjeldne. Videoopptakene skal både vise hyppighet av individer per art og noe om hvordan de enkelte artene lever på havbunnen.

Av Inger Marie, Kirsti, Robert og Lis

Mosdyr i flere varianter

Små arktiske sjøstjerner

Rov-snegl

Kappedyr: hvor de to sipphonene, som ses oppå dyret, brukes til å dra inn sjøvann med matpartikler, og til å blåse ut sjøvann med avfallstoffer fra kroppen.

Bunndyrslabben på G.O. Sars.