Jeg våknet med et rykk kl. 0815 og fikk tent lyset i min vindusløse lugar. Jeg hadde ikke hørt den morgenblide damestemmen som over høytaleranlegget forkynner at "no e’ frokoisten særvert". Etter et lynraskt morgenrituale stiller jeg på fiskelab-en, sterkt beskjemmet og ennå i ørske, mens vaktleder Willy ved PC-en forsøker å tone ned misæren med at "fangsten på bordet va' no ikkje nokke stort meir enn ei bøtte".

Leif og "vesle" Anne-Christine får omsider hjelp av Gunnar på fiskelab-en.

Ved bordet stod Leif og vesle Anne-Christine i dyp konsentrasjon med telling av reker og sortering av fisk og bunndyr. Fangsten ble fotografert og målt, og "særinteressene" fikk sine prøver. Ringbuker med forvirrende taksonomi skal til Bergen Museum, likeledes individer av stor havnål; en art som de siste par årene er dukket opp i farvannene rundt Svalbard. Om disse relativt dårlige svømmerne ønsker å dra til Svalbard, eller om de bare er tatt av strømmen vil fremtiden vise.

Økten er over. På messa er frokosten bare minner. Ny matservering om fem timer. En kopp kaffi og en røyk i døråpningen på tråldekket gjør sitt til at man likevel får tro på dagen.

"Ukjent" brunt legeme

Lang steaming mot ny stasjon. Et dyphal. Her melder ulvefisk, nordlig knurrulke samt et lite parti kolmule seg på. Ellers mest uer. Et par små blekkspruter ble forsøkt bestemt med en forenklet guide. Et problemfritt hal.

Pelagisk trål på samme stasjon. Like etter et pelagisk hal med mye smått  og slappe rester etter forrige hal. Nye evertebrater skaper hodebry for erfarne fiskefolk, mens den blåøyde studinen blader i litteratur og kommer med nye forslag. Et brunt legeme, rynket og 2-3 millimeter tykt, og 6 x 2 cm i overflate blir etter nøye studier og overveielser sikkert bestemt som et potetskrell; sannsynligvis med base fra vår egen bysse.

Yngel og 0-gruppefisk (yngre enn 1 år) er sortert.

Ny steaming. Dagens første vakt går mot slutten, og duften av en etterlengtet middag kjennes i gangen. Stekt fisk med friske grønnsaker, etterfulgt av karamellpudding får livet på skinner, og glemt er morgenens avsporing. Det lille som er igjen av søvnbehov får utløsning i form av en beskjeden middagslur.

På 'an igjen

Frem til neste vakt kl. 20 rekker vi kveldsmaten før vi igjen inntar fiskelab-en iført oljetøy og støvler. Første stasjon er en dobbel, med mye yngel i det pelagiske trekket og et rimelig sammensatt  bunnhal.

Noen store torsker blir lagt til side til etter vakten for å unngå kvernen som behandler all fisk som skal tilbake til havet. Noen fine fileter blir skåret ut og lagt på frys til en senere anledning.

Like før midnatt trekkes vårt siste hal for vakten; nok et bunnhal med stor artsrikdom, men bare uer som tallrik art. Reker måles, fisk veies og måles, otolitter og mageprøver tas. Det skjæres og snittes, det merkes og pakkes. I løpet av økten ser lab-en ut som et slaktehus. Deretter er det frem med vannslanger og godt trykk. Snart er det rent og klart for ny innsats.

Et rolig øyeblikk: Gunnar i dyp konsentrasjon for å artsbestemme fisk.

Verden går sin gang

Mellom arbeidsøktene er vi i løpet av dagen blitt oppdatert på krig i Midtøsten og planlagte terror-anslag mot British Airways, og føler oss rimelig forskånet når våre største problemer innskrenker seg til en inngrodd tånegl eller andre bagateller.

Det er sjelebot i det å være i en liten båt på det store hav!

Gunnar Langhelle, Bergen Museum