Barentshavet er et havområde preget av høy biologisk produksjon. Klorofyll og dyreplankton gir føde for store pelagiske bestander, som igjen fungerer som mat for andre arter i næringskjeden, inkludert mennesket. Sannsynligheten for å få sterke årsklasser av fisk stiger ved høye temperaturer og store tilførsler av dyreplankton fra Norskehavet. Havforskningsinstituttet overvåker regelmessig temperatur, saltholdighet, isfordeling og havstrømmer, i tillegg til planktonproduksjonen og forurensningssituasjonen i Barentshavet.  

Den biologiske produksjonen i Barentshavet avhenger i stor grad av de fysisk-oseanografiske forholdene: temperatur og saltholdighet, isfordeling og havstrøm­mer. Allerede i 1909 foreslo Helland-Hansen og Nansen at variasjonene i det marine klima stort sett var forårsaket av adveksjon, det vil si av horisontal trans­port av vannmasser. Dette betyr ikke at alle klimaforandringer i Barentshavet kommer fra Norskehavet, faktisk er mesteparten av variabiliteten forårsaket av andre årsaker. Innstrømningen av atlanterhavsvann for eksempel, er i stor grad bestemt av den lokale vinden vest i Barentshavet, som igjen er knyttet til vindfeltet i Norske­havet. Dette betyr at det marine klimaet i Barentshavet er et resultat av både lokal variabilitet og variabilitet i Norskehavet og Nord-Atlanteren.

Med tanke på de rekordhøye tempera­turene vest i Barentshavet og det varme vannet i Norskehavet, er det ventet at temperaturen i Barentshavet vil holde seg høy også i 2005. Spesielt begynnelsen av året vil trolig bli varm, siden den sterke lavtrykksaktiviteten i november–januar har ført til høy innstrømning. Utover året vil trolig temperaturene synke noe, men det er ventet at de fremdeles vil holde seg godt over middels.

I utgangspunktet er den høye temperaturen gunstig for den biologiske produksjonen i Barentshavet, og høye temperaturer er en forutsetning for sterke årsklasser av torsk, hyse og sild. På den annen side er ikke dette tilstrekkelig; det må samtidig være et godt mattilbud. Derfor vil årsklassenes styrke avhenge av mengden av innstrøm­mende vann fra Norskehavet utover våren, fordi denne strømmen fører med seg store mengder dyreplankton som er mat for fiskeyngelen utover våren og sommeren. Slik situasjonen er nå, er det grunn til forsiktig optimisme med tanke på rekrut­teringen i 2005.

Av Randi Ingvaldsen, Harald Loeng og Bjørn Ådlandsvik . Trykket i Havets ressuser og miljø 2005 (kap 2.2.1 )