Havforskningsinstituttet og NGU samarbeider om å kartlegge olje og oljekomponenter i sedimenter. En viktig målsetting er å finne ut hvor mye av oljekomponentene som er naturlig forekommende og hvor mye som skyldes menneskeskapt påvirkning.

Havforskningsinstituttet har gjennom de siste 10–15 år gjennomført undersøk-elser av forurensning i bunnsedimenter fra Barentshavet. Måleprogrammet har i hovedsak omfattet PAH og radioaktivitet. Sedimenter innsamlet i 2003–2004 vil i tillegg bli analysert for innhold av tung-metaller, og analysene utføres av Norges geologiske undersøkelser (NGU).

Figur 2.3.6.1 viser konsentrasjonene av sum naftalen, dibenzotiofen, fenantren og deres C1-C3 alkylhomologer (NPD) i overflatesedimenter (0–1cm) som ble inn-samlet på tokt august/september 2003. Stasjonene som ligger i sørlige delen har lavere konsentrasjoner enn stasjonene sørøst for Svalbard som viser ganske høye verdier. Dette bildet er også vist ved tidligere undersøkelser. Forekomsten og nivåene av NPD og PAH (resultater ikke vist) i sedimentene kan forklares med den geokjemiske bakgrunnen til sedimentene, innbefattet naturlig lekkasje/erosjon av fossilt brensel (kull/olje). I tillegg kan det være et mindre bidrag som skyldes ulike tilførsler av olje og annet fossilt brensel fra ulik menneskeskapt aktivitet.

I samarbeid med Akvaplan-niva i Tromsø og VNIIOkeangeologia i St. Petersburg har det nylig vært gjort en sammenstilling av informasjon om PAH i sedimentene fra Barentshavet og tilgrensende områder (totalt 330 stasjoner). Dette arbeidet viser at det kan være ulike kilder til PAH som dominerer i ulike geografiske om-råder. Arbeidet er under publisering, og hovedkonklusjonene vil bli tatt med i “Arctic Council 2006 Oil and Gas Asses-ment” som nå er under utarbeiding. I løpet av den siste tiårsperioden er det analysert ca. 170 sedimentprøver fra Bar-entshavet for innhold av 137Cs; prøvene er fra de øverste 0–2 cm av bunnen. Nivået av 137Cs varierer fra <0,1 til 9,7 Bq/kg (tørrvekt). Innholdet av 137Cs er ikke jevnt fordelt i havområdet, men varierer i samsvar med partikkelfordelingen i sedi-mentene. I sedimenter med en stor andel av små partikler (leire/silt <63μm) finnes de høyeste 137Cs-verdiene.

Av Jarle Klungsøyrjarle.klungsoyr@imr.no og Ingrid Sværen ingrid.svaeren@imr.no (kap. 2.3.6)