Barentshavet er et forholdsvis rent havområde. Tilførslene og nivåene av tungt nedbrytbare organiske miljøgifter som PCB til de marine næringskjeder gir imidlertid grunn til bekymring.  

Det ble samlet inn fiskeprøver fra Barentshavet august/september 2003. Figur 2.2.4.1 viser de gjennomsnittlige konsentrasjoner av sum PCB (sum CB-28, CB-52, CB-101, CB-118, CB138, CB-153, CB-180), sum DDT (pp-DDD, pp-DDE, pp-DDT), sum HCH (sum alfa-, beta-, gamma-HCH) og Toxafen (sum Parlar 26, 50, 62) i torske- og hyselever. Resultatene viser at stoffene er til stede i all fisken som er analysert, men at nivåene er forholdsvis lave. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelser gjennomført ti år tidligere, synes det som om nivåene i fisken har gått litt ned. Tidsutviklingen følges videre gjennom fremtidige innsamlinger og analyser.

Innholdet av polyaromatiske hydrokarboner (PAH) i torske- og hysemuskel fra de samme stasjonene som vist i Figur 2.2.4.1 er også målt. Det ble ikke funnet slike komponenter i fisken, noe som betyr at konsentrasjonene lå under målegrensene på ca. 1 ng/g våtvekt for de enkeltkomponentene som ble målt. Tilsvarende resultater er funnet ved tidligere undersøkelser. Dette har sammenheng både med lave nivåer i miljøet og et effektivt enzymapparat i fisk som gjør at komponentene skilles hurtig ut gjennom galle og urin. En serie vann- prøver (ca. 30 stasjoner) innsamlet fra Barentshavet i 2004 viser at bakgrunns- nivåene av oljekomponenter (THC) i sjø- vann er svært lave (4–10 μg/l).

Overvåkningen av radioaktiv forurensning i Barentshavet baserer seg på målinger av cesium (137Cs) i vann, sedimenter og biota. Denne isotopen er rikelig til stede ved de fl este utslipp av radioaktiv forurensning. Isotopene technetium og plutonium måles i et utvalg av prøver.

Nivået på radioaktiv forurensning i Barentshavet er svært lavt, men 137Cs kan spores i alle prøver som er innsamlet fra området. Barentshavet blir årlig overvåket fra noen få stasjoner, og hvert 3. år blir det gjennomført mer omfattende undersøkelser.

Figur 2.2.4.2 viser innhold av 137Cs i vann fra norske kyst- og havområder. Nivåene i Barentshavet er svært lave i forhold til nivået i Kattegat og de norske fjordene, som i større grad er påvirket av utslippene fra Tsjernobylulykken. Nivåene av 137Cs i Barentshavet varierer mellom 1,8 og 5,1 Bq/m3. Det er analysert et stort antall biologiske prøver fra Barentshavet og også fra andre norske havområder (Tabell 2.2.4.1). Alle prøvene som er analysert viser svært lave verdier. Alle fiskeprøver fra Barentshavet viser lavere verdier enn 1,0 Bq/kg 137Cs (våtvekt). Til sammenligning er tiltaks- grensen for mat til konsum som ble satt etter Tsjernobyl på 600 Bq/kg 137Cs.

Havforskningsinstituttet har ikke nye resultater fra egne undersøkelser av tungmetaller i fisk innsamlet fra Barentshavet i de senere år. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjø- matforskning (NIFES) har imidlertid nyere data på tungmetaller i fi sk (“Miljødata- basen”). I Barentshavet er torsk, hyse, sei, uer, lodde og reke analysert, og verdiene av tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly var på lave naturlig forekommende bakgrunnsnivåer.

Av Jarle Klungsøyr og Ingrid Sværen. Trykket i Havets ressurser og miljø 2005 (Kap 2.2.4)