Bestanden av rognkjeks beskattes svært høyt, og det anbefales å redusere fangsten til det halve. Antall deltakende fartøyer er for tiden stort, og regulering basert på lave fartøykvoter viser seg å være lite effektivt for å begrense totaluttaket. Selv om antall deltakende fartøyer går noe ned, ventes det at bestanden vil reduseres ytterligere.

Fisket

I Norge har fisket etter rognkjeks vært drevet siden 1950-tallet. Fisket er et sesongfiskeri som foregår om våren når rognkjeks kommer inn til kysten for å gyte. Det foregår i hovedsak langs kysten fra Vestfjorden til Varanger. I de norske fiskeriene er det kun rogna som tas vare på. Den saltes og nyttes til produksjon av kaviar. I tillegg til Norge er det Island, Grønland, Danmark og Canada som fisker rognkjeks i noen mengde. Det beste fisket foregår på svært grunne områder, 5–40 m, og oftest på de ytre delene av kysten som er eksponert for det åpne havet. Fiskeriet er dermed svært væravhengig, spesielt siden fisket på de grunneste områdene skjer med bruk av små fartøyer. Fisket etter rognkjeks bidrar for mange med en viktig del av den årlige inntekten fra fi sket. I de seinere årene har rognkjeksfisket i enkelte områder på kysten av Finnmark vært hindret av bifangst av kongekrabbe.

Tabell 2.2.3.3.1 viser fangst, verdi og deltakelse for rognkjeksfisket de siste årene. I perioden 1970 til 1985 lå fangstene jevnt rundt 300 tonn rogn per år. Etter 1990 har deltakelsen variert fra under 300 til over 800 fartøyer. I 1997 var deltakelsen særlig stor, mens den i 1998–2000 var liten. Deltakelsen gikk kraftig opp i 2003, til samme høye nivå som på midten av 90-tallet, men ble noe redusert i 2004 til 583 fartøyer. Fra1991 til 1998 ble gjennomsnittlig fangst per fartøy halvert. Selv om gjennomsnitts- fangsten har vært høy i de seinere år, har gjennomsnittlig fangst per fartøy igjen gått ned og har de to siste år vært nær gjennomsnittet for hele perioden.

Fangstkvantumet forsøkes regulert ved bruk av fartøykvoter. Fra midten av 80- tallet var denne kvoten 6.500 liter rogn. I 1995, 1996 og 1997 ble den gradvis redusert til hhv. 5.500, 3.000 og 2.000 liter. I de siste årene har kvoten vært den samme som i 1997, men er satt til 1.800 liter for 2005. Både deltakelse og fangstkvantum avhenger imidlertid i stor grad av den internasjonale markedssituasjonen for rognkjeksrogn. Således økte totalfangstene med 50 % fra 1995 til 1997 til tross for at kvoten ble redusert med 64 %. Nedgangen i fangstkvantum i 1998 skyldes at markedet var mettet, med relativt store lagre allerede før fangstsesongen startet. En gradvis bedring i markedssituasjonen førte til økning både i deltakelse og fangst- kvantum fra 1998 til 2002. Frem til og med 2004 har fangsten gått betydelig ned, mens markedet har bidratt til at verdien av fangsten fortsatt holder seg høy.

Beregningsmetoder

Tabell 2.2.3.3.1, som viser utviklingen av fangstmengde, gir ikke et bilde av utviklingen i bestanden. Til dette trengs det også mål på den innsatsen man har benyttet for å få denne fangsten. Siden 1995 er slike data (antall deltakende fartøyer, antall garn og fiskedøgn, fangst per enhet innsats (CPUE)) blitt innsamlet i samarbeid med femten lokale fiskere i Lofoten, Senja, Loppa, Nordkapp/Porsanger og Varanger. Innsatsen ble målt som antall garndøgn, og fangstmengden ble registrert som rogn i liter, antall rognkjeks og antall rognkall separat. Registreringene ble gjort for hvert sjøvær eller for hver setting dersom ståtiden varierte mellom settingene. En av fiskerne fra hvert område ble dessuten bedt om å registrere lengde og kjønn på alle individene i hver fangst. Etter flere år med innsamling, gir disse dataene svært verdifull informasjon om utvikling i bestanden.

I tillegg til dataene nevnt ovenfor, har vi også fått tilgang på tilsvarende eldre CPUE-data fra tre av fiskerne. De enkelte CPUE-seriene ble kombinert til en bestandsindeks for hele området fra Lofoten til Varanger. For å kunne gi råd om fangst av rognkjeks i 2005 har vi anvendt en enkel fremskrivingsmodell (SHOT- modellen) tilpasset landingsstatistikken og til fangst- og innsatsdataene.

Det antas i modellen at rekruttering av en ny årsklasse er tilnærmet proporsjonal med størrelsen på den gytebestanden som ga opphav til årsklassen. Rognkjeks har utstrakt yngelpleie, gyter relativt få egg og hevder revir, slik at mengden yngel som produseres bør være avhengig av antall fisk som gyter. Man kjenner imidlertid svært lite til de prosessene som virker på individene fra yngelstadiet og fram til rekruttering til den fiskbare del av bestanden tre–fem år senere. Antagelsen om proporsjonalitet mellom gytebestand og påfølgende rekruttering er derfor meget usikker. Det arbeides med å etablere indekser for rekruttering basert på data, og dette arbeidet forventes å gi resultater som kan anvendes i bestandsanalysen i løpet av 2005.

Bestandsgrunnlaget

Figur 2.2.3.3.1 viser den modellerte bestand fra 1988 og fremover, gitt som potensiell rognmengde i tonn, sammen med årlige totalfangster siden 1988. Fangstene lå før det lenge rundt 300–400 tonn rogn, og dette nivået er derfor også antatt å være bærekraftig. I perioden 1987–1997 var fangstene de fl este år mye større, og i samme periode falt fangst per enhet innsats til under halvparten av tidligere nivå. Det antas at denne reduksjonen gjenspeiler en tilsvarende reduksjon i gytebestandens størrelse, og at reduksjonen i hvert fall delvis var forårsaket av fisket.

Etter 1997 var fangstene lave i noen år, og bestandsindeksen økte frem til 2001. Etter de store uttakene fra 2001 til 2004 falt bestandsindeksen med 50 %. Rekrutteringen til gytebestanden er vanskelig å anslå, men det antas at en svakt bedret rekruttering i disse årene har hindret en fullstendig kollaps i bestanden. Foreløpige alders- analyser antyder at gytebestanden består av relativt få årsklasser, og et par år med god rekruttering bidrar derfor vesentlig til gytebestanden. Det må ventes at kommende års rekruttering vil kunne reduseres som følge av antatt nedgang i gytebestanden fra 2001 og fremover.

Anbefalte reguleringer

Det ble anbefalt å redusere det totale uttaket av rognkjeks i 2005 til ca. 400 tonn for å unngå ytterligere reduksjon i bestanden. For å sikre en oppbygging av bestanden bør fangstuttaket ligge på ca. 200 tonn som representerer et moderat uttak i historisk perspektiv.

Rekrutteringen til bestanden i årene fremover er særlig usikker. Det må antas at resultatene av gytingen er proporsjonal med bestandsanslagene, og derfor kan vi vente redusert rekruttering i årene fremover. Inntil det foreligger sikrere anslag på ventet rekruttering, må vi i tråd med føre- var-prinsippet utvise spesiell forsiktighet i forvaltningen av denne bestanden.

Beskatningspresset er direkte proporsjonalt med deltakelsen, og reguleringstiltak basert på fartøykvoter har vist seg å være lite effektive for å begrense totaluttaket. Havforskningsinstituttet anbefaler derfor forvaltningsmyndighetene i samarbeid med fiskerne og forskningsmiljøene, å utarbeide mer effektive reguleringstiltak som innebærer en reduksjon av antall deltakende fartøyer med mer enn 50 %. En så stor reduksjon begrunnes med at det er de minst effektive fartøyene som først tas ut av fisket, og at dette dermed gir mindre enn en proporsjonal reduksjon av fiskepress.

Av Knut Sunnanå. Trykket i Havets ressurser og miljø 2005 (kap 2.2.3.3)