|
|
 De pelagiske ressursene 
Lodde
Mallotus villosus
| Gyteområde: På kysten av Nord-Troms, Finnmark og Kola.
Oppvekstområde: Barentshavet.
Beiteområde: Frå Svalbard og austover i Barentshavet.
Alder ved kjønnsmodning: 3–5 år. Vert sjeldan meir enn 20 cm lang og eldre enn 5 år. Biologi: Namnet har lodda fått fordi hannen får ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida, då kallast han gjerne fakslodde. Hoa er utan denne stripa og kallast sil-lodde. Lodda er cirkumpolar nord for polarsirkelen.
Lodda er kjønnsmoden ved alder 3–5 år, etter kor fort ho har vakse. Etter første gyting døyr dei fleste av dei.
Lodda gyt egga på botnen, og egga limer seg fast til sand og grus. Dei vert klekte etter om lag ein månad, og larvane driv ut i dei sørlege og austlege delane av Barentshavet. Før dei er 10–12 cm et dei mest raudåte, men krill vert ein viktigare del av dietten jo større lodda vert.
| 
Polartorsk
Boreogadus saida
| Gyteområde: Truleg i to område av Barentshavet, søraust ved Novaja Semlja og nordvest ved Svalbard.
Oppvekstområde: I det austlege Barentshavet og ved Svalbard.
Alder ved kjønnsmodning: 2–4 år. Vert sjeldan meir enn 20 cm lang og eldre enn 5 år.
Biologi: Ein reint arktisk art som kan leve i vatn ned til –1,5 °C, fordi han har molekyl i kroppsvæska som hindrar danning av iskrystallar. Arten er semipelagisk, dvs. han held seg vanlegvis nær botnen, men føda er for det meste pelagiske planktonorganismar som raudåte, krill og amfi podar.
Polartorsken gyt pelagiske egg, ofte under isen om vinteren eller tidleg om våren. Egga vert klekte først etter 1,5–2 månader, og utpå hausten er yngelen 2,5–3 cm lang.
| 
Rognkjeks
Cyclopterus lumpus | Gyteområde: På grunt vann langs hele kysten.
Oppvekstområde: Norskehavet og Barentshavet.
Alder ved kjønnsmodning: 3–5 år. Hunnene kan bli over 60 cm og 5,5 kg, hannene opptil 55 cm.
Biologi: Mellom brystfi nnene på buken danner bukfi nnene en stor sugeskive. Leker i februar–mai. Hunnene legger opptil 200.000 egg i porsjonsklumper på bunnen i løpet av 14 dager, så trekker hun seg tilbake. Hannene vokter eggklumpene og pisker friskt vann over dem til eggene er klekket. Selv om eggene ligger så grunt at de er på tørr grunn ved fjære sjø, vil ikke hannen forlate dem. Eggene klekkes etter ca. 60 døgn, og larvene svømmer så i tareskogen. Etter fi re døgn er sugeskiven ferdig utviklet, og yngelen kan nå sette seg fast på tare. Ungfi sken holder seg i tarebeltet de første to årene.
| 
Vågehval
Balaenoptera acutorostrata
| Utbredelsesområde: Vågehvalen finnes i alle verdenshav, men det er flere geografisk atskilte artsformer.
Alder ved kjønnsmodning: 6–7 år.
Størrelse: I våre farvann opptil 9 m lang og 5–8 tonn.
Biologi: Vågehval er en vanskelig art å få øye på da den er oppe og blåser mindre enn en gang i gjennomsnitt per minutt, og er da bare synlig i 2–3 sekunder. Vågehval vandrer fra ukjente vinteroppholdssteder i varme farvann til næringsrike områder på høyere breddegrader om sommeren.
Vågehvalen er en bardehval som er tilpasset beiting på plankton, men den tar også fisk av mange slag. Det er gjort beregninger som viser at på begynnelsen av 1990-tallet spiste vågehval utenfor kysten av Nord-Norge, i Barentshavet og ved Spitsbergen om lag 1,8 millioner tonn byttedyr i løpet av en sommersesong (april– oktober). En tredjedel av dette var krill og en tredjedel sild. Resten var blant annet lodde, torsk, hyse og sei. Vi har lite kjennskap til hva, og hvor mye, vågehvalen spiser utenom sommersesongen.
Etter 10–11 måneders svangerskap fødes kalven, som da er i underkant av 3 m lang. De fl este kalvene fødes i desember, men kalvingsperioden strekker seg over perioden oktober–mars i Nord-Atlanteren. Kalven dier mora i mindre enn seks måneder.
Utbredelsesområde: Vågehvalen finnes i alle verdenshav, men det er flere geografisk atskilte artsformer.
| 
Grønlandssel
Phoca groenlandia
| Det finnes to bestander av grønlandssel i Nordøst-Atlanteren; en i områdene øst av Grønland (Vesterisen) og en i Barentshavet/ Kvitsjøen (Østisen).
Kjønnsmodne hunner får vanligvis en unge (“kvitunge”) i mars/april hvert år. Disse fødes på drivisen i vel avgrensete områder: Kvitsjøen for østisbestanden og drivisområdene mellom Jan Mayen og Østgrønland for vesterisbestanden.
Utenom kastetida lever arten pelagisk, helst i områder med drivis. Den foretar lange beitevandringer, østisbestanden i hele Barentshavet, vesterisbestanden både i Barentshavet, Norskehavet, Grønlandshavet og Danmarkstredet.
Grønlandsselene spiser både fisk (særlig lodde og polartorsk) og krepsdyr (krill og amfi poder).
Alder ved kjønnsmodning er 4–8 år. Dyrene kan bli om lag 200 kg, 1,9 meter og over 30 år gamle.
|
|
