Forskning gjennom de siste 10– 15 år har dokumentert at norsk kysttorsk er utbredt langs hele kysten fra 62°N til grensen mot Russland, og at hovedmengden befinner seg i området nord for 67°N. Det gjennomføres nå egne bestandsvurderinger for kyst torsk basert på fangststatistikk utarbeidet fra 1984 og fram til i dag. Bestanden av kysttorsk er i nedgang og ventes å bli redusert ytterligere i 2005.

Fisket

Det kommersielle fisket etter norsk kyst- torsk foregår for det meste med passive redskaper som garn, line og juksa, men en del fanges også med snurrevad og trål (Tabell 2.3.4.2.1). Kysttorsken skilles fra nordøstarktisk torsk ut fra strukturen til vekstsonene på otolitten (øresteinen). Landingene av norsk kysttorsk økte i perioden fra 1992 til 1997 fra 42.000 tonn til 63.000 tonn. Etter dette har landingene gradvis avtatt, men økte drastisk fra 2001 (30.000 tonn) til 2002 (41.000 tonn) (Tabell 2.3.4.2.1 og 2.3.4.2.2). Landingene i 2003 og 2004 gikk ned til hhv. 35.000 og 33.000 tonn, og ventes å gå ytterligere ned i 2005.

Beregningsmetoder

I perioden 1992–1994 ble det foretatt systematiske akustiske kartlegginger av norsk kysttorsk i kystnære farvann og i fjorder i deler av området fra 62°N til russegrensen. Fra 1995 til 2004 er det foretatt årlige undersøkelser i hele dette området.

I årene fra 1997–1999 ble det også fore- tatt foreløpige bestandsestimater av norsk kysttorsk i AFWG (Arctic Fisher- ies Working Group) i ICES ved hjelp av XSA (eXtended Survivors Analysis) (Figur 2.3.4.2.1). I disse beregningene inngår resultatene fra de akustiske kyst- ressurstoktene og de nye fangsttallene basert på splitting mellom kysttorsk og nordøstarktisk torsk ut fra otolitt-type. Fra og med 2000 ble det gjennomført be- standsestimater ved hjelp av XSA som ble godkjent av ACFM.

Bestandsgrunnlaget

Genetiske studier antyder at det finnes flere atskilte populasjoner av kysttorsk med ulik veksthastighet og alder ved kjønnsmodning. Det er derfor ikke helt uproblematisk å betrakte disse populasjonene under ett i bestandsvurderingene. I et føre-var-perspektiv er det likevel bedre å utarbeide prognoser for kysttorsk som helhet i påvente av at bestandsstrukturen kartlegges.

Både toktresultatene og bestandsestimering ved hjelp av XSA viser at bestanden av kysttorsk er sterkt redusert de seneste årene (Figur 2.3.4.2.1). Resultatene viser også at årsklassene etter 1997 er under middels (Figur 2.3.4.2.2). Bestanden av norsk kysttorsk er redusert fra om lag 311.000 tonn i 1994 til 60.000 tonn i 2005. Bestanden vil trolig bli ytterligere redusert i løpet av 2005. Gytebestanden ble redusert fra 194.000 tonn i 1994 til 39.000 tonn i 2005, og ventes å bli ytterligere redusert frem til 2006. Både totalbestanden og gytebestanden er nå på det laveste nivået som er registrert, og alle årsklassene fra og med 1997 er de lavest registrerte. Med mindre uttaket reduseres kraftig de nærmeste årene, beregnes en ytterligere nedgang både i totalbestanden og gytebestanden.

Anbefalte reguleringer

Det er ikke fastsatt biologiske referanse- punkter for norsk kysttorsk. På bakgrunn av den negative utviklingen av bestanden anbefalte ICES likevel at det ikke burde fi skes på norsk kysttorsk i 2004 og 2005. Null fiske i 2005 vil øke gytebestanden med om lag 20 % fra 2005 til 2006. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon fastsatte likevel en kvote på 21.000 tonn norsk kysttorsk i 2005 (Tabell 2.3.4.2.2). Hvis hele denne kvoten blir oppfisket vil gytebestanden ytterligere reduseres med om lag 50 %.

Med bakgrunn i kysttorskens negative utvikling er det fastsatt nye reguleringer som skal begrense fi sket av kysttorsk i 2005. Hovedtanken bak de nye reguleringene er å skyve fi sket over fra kysttorsk og mot nordøstarktisk torsk. De nye reguleringene ventes imidlertid ikke å være nok til å stoppe nedgangen i kysttorskbestanden. ICES anbefaler også  for 2006 at det ikke må fiskes kysttorsk.

Av Erik Berg.  Trykket i Havets ressuser og miljø 2005.  (Kap 2.3.4.2)