Bestanden har vokst siden 2000, og gytebestanden er over føre- var-grensen. Beskatningsgraden er fortsatt over føre-var-grensen. Ny informasjon viser et betydelig urapportert fiske i 2002, 2003 og 2004. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon avtalte i 2002 en fangstregel som første gang kom til anvendelse ved fastsetting av kvoten for 2004. Det internasjonale havforsk ningsrådet anser nå denne regelen å være i samsvar med føre-var-tilnærmingen. Avtalt kvote for 2005 er i samsvar med rådet fra ICES. 

Fisket

Tabell 2.3.4.1.1 viser både rapporterte og urapporterte landinger av nordøstarktisk torsk de siste ti år. Tallene for 2004 er fore løpige. I perioden 1994–1998 var samlet årlig fangst over 700.000 tonn, minket så til 414.000 tonn i 2000, og har siden økt noe. Kystvakten og Fiskeridirektoratet har de siste årene gjort en betydelig innsats for å registrere omfanget av omlasting av torsk til havs. På grunnlag av dette arbeidet er det anslått et urapportert fiske på 90.000 tonn torsk i 2002, 2003, og 115.000 tonn i 2004.

Nesten alt utenlandsk fiske på nordøstarktisk torsk foregår med bunntrål, men i det norske fisket tas en betydelig del av fangsten med andre redskaper. Norsk fangst av torsk (nordøstarktisk torsk og norsk kyst- torsk) fordelt på redskapsgrupper er vist i Tabell 2.3.4.1.2 for hele området nord for 62°N og i Tabell 2.3.4.1.3 for Lofotfisket. 

Beregningsmetoder

Toktmålinger, fangststatistikk og biologisk prøvetaking av fangster danner grunnlaget for bestandsberegningene. Innsatsdata fra loggbokpliktige fartøyer brukes som støtteinformasjon. Prøvetaking av norske landinger foregår dels ved at Havforskningsinstituttet sender personell rundt på fiskemottak og dels ved at fiskere selv foretar regelmessige målinger (Referanseflåten). I tillegg kommer betydelig prøvemateriale fra Kystvaktens inspeksjoner og fra Overvåkningstjenesten og Kontrollverket i Fiskeridirektoratet, samt fra fiskefartøy innleid for spesielle forsk ningsoppdrag. Referanseflåten er noen utvalgte fiskefartøyer som gjennom en samarbeidsavtale med Havforskningsinstituttet har påtatt seg regelmessig prøve- taking fra sitt fiske. Referanseflåten ble etablert i 2002 og består for tiden av åtte havgående fartøyer og ett kystfartøy. Dette har gitt en betydelig bedring av prøvedekningen.

Rapportert fangst i tonn blir omregnet til fanget antall per aldersgruppe på grunnlag av prøvematerialet. Gjennom et samarbeidsprosjekt med Norsk Regnesentral har Havforskningsinstituttet forbedret denne statistiske analysen, slik at resultatene også tallfester den usikkerhet som er knyttet til selve prøvetakingen. I tillegg gir dette en mer objektiv analyse som er konsistent fra år til år.

Russland, Spania og Tyskland har også et prøvetakingsprogram for sine torske- fiskerier i Barentshavet. Fangster fra øv rige nasjoner blir omregnet til fangst ved alder ved å bruke alderssammensetning fra russisk og/eller norsk trålfiske i samme område og sesong.

Toktene gir relative mål (indekser) for antall per aldersgruppe i bestanden. I tillegg gir de et øyeblikksbilde av vekst, kjønnsmodning og konsum av de enkelte byttedyr. De toktindeksene som inngår direkte i bestands beregningen er bunn- trålindeksen fra det norsk-russiske toktet i Barentshavet i februar, og en kombinasjon av den akustiske indeksen fra dette toktet og den akustiske indeksen fra gytebestandsundersøkelsene i Lofotenområdet i mars/april. Videre inngår bunntrålindeksen fra det russiske toktet i Barentshavet i oktober/desember. Kannibalisme, antall torsk spist av torsk, er også inkludert i beregningene. Totalt brukes årlig omtrent 100 fartøydøgn for å utføre de norske toktene som inngår i bestandsvurderingen. Total norsk forskningsinnsats på data- innsamling og bestandsvurdering av nord- østarktisk torsk er på rundt 11 årsverk.

Det er utviklet mange bestandsmodeller som har til hensikt å beregne den bestandsutvikling som best mulig forklarer observerte toktresultater og fangster. De siste årene har to ulike modeller vært brukt for å beregne torskebestandens størrelse; XSA (eXtended Survivors Analysis), som er en standardmetode i ICES, og Fleksibest, utviklet ved Havforskningsinstituttet som en følge av problemer med beregningene midt på 90-tallet. Ved bruk av XSA vil i praksis resultater som ligger mer enn 7–8 år tilbake i historien være totalt fastlagt av fangststatistikken, mens toktene har mest innflytelse på de aller siste årene i analysen. Som navnet sier er Fleksibest mer fleksibel. Den gir brukeren mulighet til å velge hvordan fangster og tokt skal vektlegges i analysen. Den kan håndtere en del informasjon (fiskens lengdefordeling og magedata, samt forklaringsvariabler slik som loddebestand og temperatur) som ikke direkte kan nyttiggjøres i XSA. I tillegg kan den modellere vekst, kjønnsmodning og fiskemønster. Utfordringen ligger i at modellen er såpass kompleks at det er vanskelig å ha full oversikt over alle antakelser som er involvert i analysen, og at resultatene dermed kan være vanskelige å tolke.

De to modellene har i grove trekk gitt samsvarende resultater, men XSA har vært grunnlaget for de konkrete kvoterådene. Ved siste analyse ble de fleste aldersgrupper (ved starten av 2005) beregnet høyere med XSA enn med Fleksibest. Det har vist seg svært verdifullt å gjøre analysen med flere bestandsmodeller for derved å teste hvor følsomme resultatene er for ulike datakilder og antakelser om dataene.

Bestandsgrunnlaget

Figur 2.3.4.1.1 viser utviklingen av bestand og fangst siden 1946. I 1980-årene var bestanden sterkt nedfisket. Sterke begrensninger i fisket førte til en rask gjenoppbygging, og totalbestanden nådde over 2 millioner tonn i 1993. Deretter minket den til 1,1 millioner tonn i 1999, men har siden vokst noe, og er ved starten av 2005 anslått til om lag 1,7 millioner tonn. Nedgangen etter 1993 skyldes høyere beskatning, lavere individvekst og økende kannibalisme. Individveksten avtok betydelig i 1992 og 1993 (Figur 2.3.4.1.2). Siden har tilveksten for 2- og 3-åringene holdt seg lav. Eldre fisk har vist en sakte vekstøkning som ser ut til å ha kuliminert i 2000. Kannibalismen avtok sterkt fra 1996 til 2001, og beregningene for 2004 viser et fortsatt moderat nivå.

Svingningene i gytebestanden har vært enda større enn for totalbestanden. Fra et nesten historisk lavmål rundt 120.000 tonn i 1987 økte gytebestanden til 870.000 tonn i 1992 (Figur 2.3.4.1.1). Den raske økningen skyldtes i stor grad at 1983-årsklassen, som da var den dominerende årsklassen i bestanden, ble kjønnsmoden. Etter topp- året 1992 avtok gytebestanden og nådde et nytt minimum på drøyt 220.000 tonn i 2000. Den har siden vokst, og beregningen for 2005 er på om lag 700.000 tonn. Tidligere kjønnsmodning er en viktig årsak til økningen i gytebiomasse etter 2000. Dessuten har et bedret ungfiskvern (stengte områder og bruk av sorteringsrist) gitt bedre overleving fram til gytemoden alder.

Fiskedødeligheten var veldig høy i årene 1997–1999. Den er i dag betydelig redusert, men beregningen for siste år er usikker. Trolig er fiskedødeligheten fort- satt noe over føre-var-grensen. Nedgangen i kannibalisme fram til 2001 var trolig en effekt av en bedring i loddebe- standen. I 2003 og 2004 ble loddebestanden igjen målt til å være liten. Dette kan etter hvert gi økende kannibalisme, selv om observasjonene fra 2003 og 2004 ikke tyder på det. Høsten 2004 ble det målt gode ungfiskforekomster i Barentshavet av både sild, kolmule og hyse. Disse kan vise seg å være verdifull alternativ kost for torsken. Både individvekst og kjønnsmodning hos torsk har i siste tiårsperiode vist seg mindre følsom for loddesvingningene enn det som ble observert i foregående tiår.

Tidsserien for rekrutterende torskeårsklasser er vist i Figur 2.3.4.1.3. Toktene i 2003 førte til en oppjustering av årsklassene 1998–2001. Dette ble ikke bekreftet av toktene i 2004 og 2005, og disse årsklassene er justert ned igjen. De siste beregninger viser at etter 1997 er alle årsklasser under langtidsgjennomsnittet.

Biologiske referansepunkter og fangstregel

Kritisk verdi for gytebestand er Blim=220.000 tonn, og kritisk verdi for fi skedødeligheten er Flim=0,74. Føre-var- grensen for gytebestand er Bpa=460.000 tonn og føre-var-grensen for fiskedødelighet er Fpa=0,40. En gytebestand under kritisk grense gir stor risiko for redusert rekruttering, og en fiskedødelighet over kritisk grense vil i det lange løp bringe gytebestanden under kritisk grense. Hensikten med føre-var-grensene i rådgivingen er å ta høyde for usikkerhet i bestandsvurderingen. Så lenge nåverdi- en for fiskedødelighet er beregnet å være under føre-var-grensen, er det stor sikkerhet for at den i realiteten er under kritisk grense, og så lenge nåverdien for gytebestand er beregnet å være over føre- var-grensen, er det stor sikkerhet for at den i realiteten er over kritisk grense. Utgangspunktet for rådene fra ICES er å anbefale fangster som i prognosen gir beregnet fiskedødelighet og gytebestand på rett side av føre-var-grensene, eller å gjenoppbygge bestanden til en slik til- stand. I de tilfeller hvor forvaltningen vedtar en spesifikk fangstregel, vil ICES vurdere hvorvidt fangstregelen gir en tilsvarende sikkerhet for bestanden (er i samsvar med føre-var-tilnærmingen). Hvis dette er tilfelle, blir rådet gitt i henhold til fangstregelen. Hovedkriteriet i evalueringen av en fangstregel er hvorvidt regelen i det lange løp sikrer mot at gytebestanden blir for liten til å ha god reproduksjonsevne (faller under kritisk verdi). I 2004 og 2005 har ICES vurdert fangstregelen for torsk på bakgrunn av simuleringer. ICES anser regelen å være i samsvar med føre-var-tilnærmingen.

Anbefalte reguleringer

I henhold til ICES’ nye terminologi klassifiseres bestanden til å ha god reproduksjonsevne, men at det er risiko for at den ikke høstes bærekraftig. Begrunnelsen for dette er at ved siste bestandsvurdering var beregnet gytebestand høyere enn føre-var- grensen (460.000 tonn), mens beregnet fi skedødelighet var over føre-var-grensen (0,40).

I henhold til den vedtatte fangstregelen anbefalte ICES en totalfangst i 2005 på maksimum 485.000 tonn (Tabell 2.3.4.1.4). ICES uttrykte bekymring for omfanget av urapportert fiske og påpekte viktigheten av at forvaltningen sikrer at all fangst blir regnet mot totalkvote. ICES framhevet også at utøvelsen av torskefisket må ta hensyn til behovet for vern av kysttorsk og behovet for redusert bifangst av uer.

Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon fastsatte i oktober 2004 en kvote for nordøstarktisk torsk i 2005 på 485.000 tonn, i henhold til fangstregelen. Partene tok også opp problemet med urapportert fiske, og var enige om at det er et prioritert mål å bruke alle mulige virkemidler for å avdekke og forhindre disse ulovlighetene.

Den vedtatte fangstregelen vil ha stor betydning for å opprettholde en god forvaltning av denne bestanden. Regelen har ført til at fiskerikommisjonen nå har avtalt en torskekvote i samsvar med ICES sitt råd for 2005. I hele perioden 1998–2004 ble kvotene satt høyere enn anbefalingene fra ICES. I henhold til fangstregelen har ICES beregnet at det totale uttaket i 2006 ikke må overstige 471.000 tonn.

Av Asgeir Aglen.  Trykket i Havets ressuser og miljø 2005.  (Kap 2.3.4.1)