Bestanden av nordøstarktisk hyse er i god forfatning. Denne konklusjonen er basert på både fangstdata og på norske og russiske toktdata.

Fisket

Fisket i 2004 ga samlede landinger på omtrent 116.000 tonn. Dette er noe lavere enn den avtalte TAC på 134.000 tonn. Tabell 2.3.4.3.1 viser utviklingen av fisket fordelt på nasjoner og tre hovedområder. Tabell 2.3.4.3.2 viser utviklingen i det norske fisket fordelt på forskjellige redskapsgrupper. Disse tallene inkluderer også landinger av såkalt kysthyse, det vil si hyse fisket sør for 67°N. De samlede registrerte landingene toppet seg i 1996, og avtok så fram til 2000 for deretter å øke igjen.

Beregningsmetoder

I beregningene av hysebestandens størrelse har man brukt samme regnemodell (XSA) som for nordøstarktisk torsk. I beregningene inngår, foruten fangststatistikken, tre serier av indekser (relative mål) fra forskningstokt. Det dreier seg om bunntrålindeks og akustisk indeks fra det norske toktet i Barentshavet i februar, og bunntrålindeks fra det russiske toktet i Barentshavet i november/desember. I 2002 ble det utført en ekstra hysedekning i forlengelsen av det norske toktet. Denne undersøkelsen avdekket betydelige hysemengder uten for det tradisjonelle toktområdet. Andre undersøkelser støtter opp om dette, men avdekker også et meget interessant fenomen. Det viser seg at denne graden av underdekning varierer fra årsklasse til årsklasse. Konkret gir dette seg utslag i at enkelte årsklasser har en langt mer vestlig og sørlig (kystnær) fordeling enn andre årsklasser. Denne endringen i fordeling kan også kobles med årsklassens størrelse. Den sterkeste endring i fordeling har vært observert for 1996-årsklassen, og dette har det blitt tatt spesielt hensyn til ved de siste bestandsvurderingene. Bestandsberegningene tar også hensyn til mengden hyse som spises av torsk. Dette beregnes ut fra mageprøver av torsk.

Bestandsgrunnlaget

Bestanden av nordøstarktisk hyse var nede på et svært lavt nivå i 1983–1984 (Figur 2.3.4.3.1). Etter dette ga årsklassene 1982 og 1983 en bestandsøkning, men de svake årsklassene 1985–1987 (Figur 2.3.4.3.2) førte til en ny nedgang fram til 1990. Rekrutteringen ble senere sterkt forbedret. Spesielt var 1990-årsklassen god, og sammen med 1950-, 1969- og 1983-års-klas- sene en av fi re meget sterke årsklasser etter 1945. Dette ga utslag i en markert økning av bestanden, som nådde et maksimum på over 500.000 tonn i 1994–1995, mens gytebestanden kom opp i omtrent 140.000 tonn i 1996 (Figur 2.3.4.3.1).

Perioden etter krigen har vært preget av noen få, men meget sterke årsklasser. Fra 1998 av ser det ut til at vi har kommet i en ny situasjon med jevnere god rekruttering. Alle årsklassene 1998–2001 og 2003 ser ut til å ha rekruttert rundt 200 millioner 3- åringer, og 2002-årsklassen er dobbelt så sterk. Når vi i tillegg observerte en av de høyeste yngelindeksene noensinne både i 2004 og 2005, er grunnlaget for en meget positiv bestandsutvikling til stede. Denne gode rekrutteringen kan holde gytebestanden godt over føre-var-nivået i 2005, 2006 og 2007.

Prognoser for bestandsnivå er usikre, noe som i hovedsak skyldes usikkerhet i framtidig predasjon fra torsk, usikkerhet i vekstanslagene, usikkerhet i anslaget over størrelsen på de rekrutterende årsklasser og fremtidig fangstuttak. Rådgivningen fra ICES baserer seg på en 2-årsprognose som er usikker. Slik usikkerhet håndteres ved å sette føre-var-nivåer med en viss avstand fra de kritiske nivåer (som medfører en risiko for redusert reproduksjons- evne). Man antar at avstanden mellom føre-var-nivåene og de kritiske nivåer burde økes noe for hyse.

Anbefalte reguleringer

Totalkvotene som har vært avtalt mellom norske og russiske myndigheter har generelt sett vært over det anbefalte maksimalnivået siden 1990. Unntakene har vært 1997 og 2003. Anbefalingen for 2005 var å redusere fisketrykket til under føre- var-nivået. Dette svarer til en totalkvote lavere enn 106.000 tonn. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon har vedtatt en tilsvarende beskatningsregel som for torsk. I en 4-års-prognose beregnes gjennomsnittlig fangst ved å holde fiskepresset på føre-var-nivået (F=0,35). Dette gjennomsnittet settes som TAC for ett år. Året etter gjøres beregningene om igjen, og TAC settes til det nye gjennomsnittet hvis endringene ikke overskrider 25 %. Ved å benytte denne regelen har Fiskerikommisjonen fastsatt en TAC på 117.000 tonn for kvoteåret 2005. I 2006 skal ICES evaluere regelen for å se om den er i samsvar med en føre-var-tilnærming. Bestanden betegnes som å ha god reproduksjonsevne, men at det i 2005 er en risiko for at den ikke høstes bærekraftig. Anbefalingene for 2006 er å holde kvoten under 112.000 tonn.Det fiskes en del småfallen hyse i tillegg til at utkast kan være betydelig. Ved å redusere fiskepresset kunne man utnytte bestandens vekstpotensial bedre.

Av Kjellrun Hiis Hauge.  Trykket i Havets ressuser og miljø 2005. (Kap 2.3.4.3)