Det kommersielle kongekrabbefisket er nå blitt et betydelig fiskeri med en deltakelse på 256 fartøyer og en førstehåndsverdi på fangsten på bortimot 100 mill. kroner i 2004. Bifangsten av krabbe i garn- og linefiket utgjør fortsatt et problem i krabbens utbredelsesområde, men ser ut til å være betydelig redusert siden 1999. Høsten 2004 ble den fangstbare bestanden av kongekrabbe i norsk sone av Barentshavet estimert til å være ca. 1,3 millioner indi- vider. Den sterke rekrutteringen til bestanden i Varanger er nå i ferd med å avta, mens den er god i områder lenger vest.

Norske og russiske myndigheter ble høsten 2003 enige om å sette en vestlig grense for felles forvaltning av kongekrabben i Barentshavet ved 26oØ. Vest for denne grensen tar norske myndigheter sikte på å holde bestandsnivået så lavt som mulig for å hindre videre spredning av krabben gjennom et fritt fiske.

Fisket

Fra oppstarten i 1994 var kongekrabbefisket organisert som et forskningsfiske, men fra og med 2002 ble det innført kommersielt fiske etter kongekrabbe i norsk sone. I 2004 deltok i alt 256 fartøyer fordelt på to fartøygrupper. Deltagere i fartøygruppe I var båter registrert i merke- registeret, og båtstørrelsen var mellom 7 og 21 meter. Eier av fartøy og høvedsmann står i fiskermanntallet og oppfyller krav til fiske og landing i området øst for 26°Ø i visse år. Fartøygruppe II skiller seg i hoved- sak ut ved at fartøyet er mellom 6 og 15 meter største lengde, ellers er kravene ganske lik kravene for gruppe I. Båter i gruppe I fikk tildelt en fartøykvote på 1.040 krabber, mens fartøyer i gruppe II fikk en kvote på 570 krabber. Av den norske kvoten på 280.000 var 10.000 krabber satt av til forskningsformål.

Havforskningsinstituttet engasjerte høst- en 2004 fire fartøyer til et forskningsfiske med hovedformål å samle inn data på utbredelsen av krabben i vestlige områder samt fangst- og biologiske data i hele utbredelsesområdet i norsk sone.

Beregningene av gjennomsnittsvekten for krabben i det norske fisket i 2004 er ikke helt ferdige, men ser ut til å ligge på samme nivå som i 2003; litt over 4 kg (Tabell 2.3.4.7.1). Fisket startet 27. september i 2004, omtrent på samme tid som i 2003. Bifangst av krabbe i garn- og linefisket har ført til betydelige problemer i det kystnære fisket i Øst-Finnmark siden krabben dukket opp først på 1990-tallet. Havforskningsinstituttet fortsatte registreringen av denne bifangsten også i 2004 i samarbeid med Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark.

Bifangsten av kongekrabbe på torskegarn i Varanger, som fortsatt er krabbens hovedområde, har gått betydelig ned siden 1999, mens den har økt noe i Tana. På line har det vært en liten økning i alle områder med krabbe, men på denne bruks- typen er bifangsten beskjeden sammenlignet med torskegarn og rognkjeksgarn. Potensielt sett er rognkjeksfisket det som er mest utsatt for bifangst, siden dette fisket foregår på områder hvor krabben samler seg i store mengder på våren.

Beregningsmetoder

Kartleggingen av kongekrabbe ble gjennomført i løpet av et tre ukers tokt høsten 2004 og omfattet de kystnære områdene (innenfor 10 nm) på strekningen Vardø–Sværholt, med unntak av området Østhavet, men inkludert Tana og Lakse- fjorden. Krabbebestanden ble kartlagt ved hjelp av krabbetrål og firkantteiner som i tidligere år. Det ble ikke estimert noen økning i mengde fangstbar krabbe i norsk sone fra 2003 til 2004. Dette skyldes i hovedsak at områ det Østhavet ikke var med i estimatene, samt at det er en nedgang i den fangstbare bestanden i Varanger i 2004.

Bestandsgrunnlaget

Størrelsessammensetningen i krabbebestanden i Varanger viser at de tallrike årsklassene som første gang ble registrert i 1997 fortsatt dominerer i bestanden her, og størstedelen av disse har nådd fangst- bar størrelse (Figur 2.3.4.7.1). I motsetning til situasjonen de senere år ble det høsten 2004 registrert en del prerekrutter i Varanger, noe som indikerer at rekrutteringssituasjonen i dette området er bedre enn tidligere antatt. En må likevel regne med at rekrutteringen til den fangstbare bestanden i Varanger vil være vesentlig redusert de kommende årene.

Situasjonen er annerledes i andre av krabbens utbredelsesområder. I Tana er det nye sterke årsklasser på gang som vil bidra til at den fangstbare bestanden av krabbe vil øke i disse områdene i årene som kommer. Det samme synes å gjelde for Laksefjor- den, selv om totalbestanden er mye lavere her. Bestandsindeksene for fangstbare hannkrabber i norsk sone for 2004 er gitt i Tabell 2.3.4.7.2. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til bestandsindeksene, men en antar at fangstbar mengde kongekrabbe i norsk sone i 2004 var i størrelsesorden ca. 1,3 millioner individer.

Anbefalte reguleringer

Også for 2004 ble det enighet mellom Norge og Russland om å fange 20 % av fangstbar bestand. De estimerte bestands- tallene på fangstbar krabbe i norsk sone tilsa en kvote på 260.000 individer, men siden området Østhavet ikke var omfattet av kartleggingen valgte en likevel å opprett- holde en norsk kvote på 280.000 krabber for 2005.

I november 2003 ble norske og russiske myndigheter enige om en vestlig grense for felles forvaltning av kongekrabben i Barentshavet ved 26oØ (Nordkapp). Denne grensen ble innført som en del av det norske forvaltningsregimet sommeren 2004.

Siden kongekrabben er en introdusert art i Barentshavet, ønsker en fra norsk side at den ikke skal spre seg til nye områder. Forvaltningen av krabben vest for denne grensen har som hovedmål å holde bestanden på et lavmål for å hindre videre spredning. Høsten 2004 ble det fanget til sammen ca. 21.500 krabber vest av 26oØ. Dette var både hanner og hunner av forskjellig størrelse.

Av Jan H. Sundet  og Ann Merete Hjelset. Trykket i Havets ressuser og miljø 2005 (kap 2.3.4.7)