Gyteområde: Lofoten og Mørekysten.

Oppvekstområde: Barentshavet.

Beiteområde: Barentshavet og tilgrensende områder i vest og sørvest.

Alder ved kjønnsmodning: 6–7 år. Kan bli 20 år, sjelden over 15 år, 1,3 m og 40 kg. Førstegangsgytere kan gi 400.000 egg, de eldste opptil 15 millioner egg.

Biologi: Torsken deles i stammer. Den viktigste av disse er den nordøstarktiske stammen. Denne stammen lever det meste av livet i Barentshavet, men vandrer både som umoden torsk (loddetorsk) og kjønnsmoden torsk (skrei). Den gyter på 50–200 m dyp ved temperatur ca. 4–6 oC i perioden sent januar til april. Eggene fl yter opp til overflaten og klekkes etter 2–3 uker, da er larven ca. 4 mm lang. Som voksen spiser torsken sild, lodde, kutlinger og sil, og tar også gjerne krepsdyr, børstemark, slangestjerner og muslinger.

Gyteområde: På dypt vann langs kysten nordover. Det viktigste gyteområdet er vestkanten av Tromsøfl aket. Andre viktige gytefelt er eggakanten utenfor Møre og Romsdal og utenfor Røstbanken og Vesterålsbankene.

Oppvekstområde: Langs kysten og i Barentshavet. Forskjellige årsklasser har forskjellig utbredelse.

Diett: Hyse lever i hovedsak av forskjellige bunndyr, men særlig i starten av livsløpet finner hyse mat også oppe i sjøen (pelagisk) i form av plankton. Større hyse beiter også pelagisk, og på Finnmarkskysten vil hyse også beite på lodde.

Alder ved kjønnsmodning: 4–7 år. Blir sjelden over 90 cm. 

Gyteområder: Langs eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen.

Oppvekstområde: Hovedsakelig Svalbard. Voksenområde: Langs eggakanten i 600–1200 meters dyp, men kan til tider gå grunnere.

Alder ved kjønnsmodning: Hann 4–5 år, hunn 9–10 år. Hannfisken blir sjelden over 0,7 m, 4 kg og 12 år. Hunnfisken blir sjelden over 1 m, 13 kg og 18 år.

Biologi: Arktisk fisk som ikke fi nnes i vann varmere enn 4 °C. Ligner kveite, men blindsiden er bare litt lysere enn øyesiden. Sidelinjen er ganske rett. De norske gytefeltene er i øvre del av kontinentalskråningen fra Vesterålen til Bjørnøya. Pelagiske, store egg (4,0–4,5 mm) og larver. Først når yngelen er ganske stor (6–9 cm) starter metamorfosen (øyet vandrer over til toppen av hodet). Lever av fi sk, blekksprut og krepsdyr. Kan vandre langt.

Gyteområde (yngleområde): Vanlig uer: Vesterålen, Haltenbanken, Storegga. Snabeluer: Langs hele eggakanten fra britisk sone til Bjørnøya.

Alder ved kjønnsmodning: 12–15 år. Vanlig uer kan bli over 60 år, 1 meter og mer enn 15 kg. Snabeluer kan bli over 70 år, 47 cm og 1,3 kg.

Biologi: Begge uerartene parrer seg i august–oktober. Utbredelsen til snabeluer strekker seg lenger nord og mot større dyp enn for vanlig uer. Om vinteren/våren vandrer så den kjønnsmodne ueren fra Barentshavet og sørover mot gytefeltene utenfor Vesterålen, mens gyteklar snabeluer samler seg langs hele eggakanten på ca. 500 meters dyp. Snabeluer foretrekker vannmasser med ca. 2 ºC, vanlig uer finnes i temperaturer rundt 4–5 ºC. Hos begge uerartene bærer hunnene spermier i seg fra parring og helt til februar–mars, først da skjer befruktningen. Utvikling av egg og gyteklar larve tar ca. 2 måneder. Uer gyter levende larver. Snabeluer kan gyte 20.000–90.000 larver hovedsakelig i begynnelsen av april, vanlig uer mellom 20.000 og 350.000 lar ver en liten måned senere. Veksten er omtrent lik for artene de første 4–5 årene, etter dette vil snabeluer vokse noe mer langsomt enn vanlig uer, med ca. 2 cm per år. 

Reker
Pandalus borealis

Gyte-/oppvekstområde: Barentshavet og ved Svalbard.

Alder ved kjønnsskifte: Reken begynner livet som hann og skifter kjønn når den har nådd en viss alder. I Barentshavet blir reken hunn tidligst etter fire år, men majoriteten skifter kjønn som femåringer. Alder ved kjønnsskifte øker med breddegraden og er rundt sju år i de nordligste områdene.

Lengde ved kjønnsskifte: Vel 8 cm (20,0–21,5 mm ryggskjoldlengde).

Maksimal størrelse: 12–13 cm lang. Maksimal alder: Kan bli ti år.

Biologi: Reken er mest vanlig mellom 100–700 m dyp, men finnes både grunnere (opp til 20 m) og dypere (900 m). Den står nærmest bunn om dagen og er pelagisk om natten. Den har liten evne til egen bevegelse i horisontalplanet, men kan kanskje utnytte havstrømmer for vandringer. I Barentshavet gyter reken i juni–oktober, mens gyteperioden ved Svalbard er august–september. Rognen klekker i mai–juni året etter. 

Utbredelse: Krabben finnes i dag både langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, og i dyp fra ca. 5–400 m, avhengig av årstiden. Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2–23 cm i norske farvann.

Biologi: Kongekrabben er introdusert til Barentshavet fra Okhotskhavet i Det fjerne østen. Dietten til krabben består av bunndyr og planter av mange slag hvor børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr. Krabben er en kaldtvannsart og finnes helst ved lave temperaturer (0–5oC). Krabben blir kjønnsmoden ved en skallengde på ca. 11 cm og går med utrogn hele året før eggene klekkes på våren. Larvene har et pelagisk stadium som varer ca. 1,5 måned før de bunnslår på grunt vann, hvor yngelen oppholder seg de første 2–3 årene. 

Haneskjell
Chlamys islandica 

Leveområde: Jan Mayen, i Barentshavet og ved Svalbard. Finnes også på kysten av Troms og Vesterålen, og i små lokale bestander på Vestlandet.

Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Haneskjellet kan bli opptil 13 cm og det er funnet individer som er mer enn 30 år.

Biologi: Haneskjell er et forholdsvis langsomtvoksende subarktisk kamskjell som kan bli opptil 12–13 cm. Skjellet blir kjønnsmodent ved ca. 4–6 år og gyter millioner av egg ut i de frie vannmassene hvor befruktningen skjer. Larvene har en pelagisk fase på 1–2 måneder, avhengig av temperatur, og bunnslår gjerne på trådformede alger. Skjellet finnes vanligvis i store konsentrasjoner på dyp mellom 20–100 m i strømrike områder.  

Utbredt på begge sider av Nord- Atlanteren. I øst fra Biscaya i sør til Kolakysten i nord (Østersjøen inkludert), på norskekysten fra Rogaland til Finnmark. Den har vanligvis tilhold på de ytterste og mest værharde skjær, og er lett kjennelig med sitt lange hestelignende ansikt og sin lange snute.

Havert er flokkdyr som danner kolonier, særlig i forbindelse med forplanting (september–desember) og hårfelling (mars/april).

Arten er en utpreget fiskespiser med en rekke kystnære arter på menyen, særlig steinbit, torsk, sei og hyse.

Den er hovedvert for parasitten torskekveis som er et betydelig problem for kystfi skerier. Havert kan også skape problemer for oppdrettere idet enkeltdyr kan lære seg å hente mat i merdene.

Hannene kan bli 2,3 m lange og veie over 300 kg, hunnene er betydelig mindre (maks 1,9 m og 190 kg).

Alder ved kjønnsmodning er 5–7 år, og dyrene kan bli rundt 35 år gamle. 

Utbredt i det nordlige Stillehavet og Atlanterhavet, langs hele norske- og Kolakysten og på vestsida av Svalbard. Arten oppholder seg helst på litt beskyttede lokaliteter i skjærgården (skjær og sandbanker som tørrlegges ved fjære sjø).

Utpreget flokkdyr, kolonier dannes særlig i forbindelse med forplanting (juni/juli) og hårfelling (august/ september).

Steinkobben er først og fremst fiskespiser og tar bl.a. sei og sild. Enkeltindivider kan lære seg å hente mat i oppdrettsanlegg, og det hender at steinkobber følger laks oppover elvene.

Som haverten bidrar også steinkobbe til å spre torskekveis.

Hannene blir inntil 1,5 m lange og veier over 100 kg, hunnene blir noe mindre.

Kjønnsmodning inntrer i 4-årsalderen, og dyrene kan bli inntil 35 år gamle.