Ut fra temperaturforholdene for siste halvdel av 2004 kan man anta at både kystvannet og atlanterhavsvannet vil forbli varmere enn normalt i de øverste 200 metrene i første halvdel av 2005. Dermed ligger de klimatiske forhold til rette for at man i 2005 kan få gode årsklasser av sild, torsk og hyse.
Havklima og forurensning
På årsbasis var 2004 varmere enn gjennomsnittet for perioden 1977–2003. Temperaturene startet omkring 0,5 oC over langtidsmiddelet, men steg til over 1,14 oC over middelet i oktober 2004. Dette er det høyeste temperaturavviket observert vest i Barentshavet siden måleserien startet i 1977. De høye temperaturene skyldes at vannet som kom inn i Barentshavet var varmt, ikke at det var høy innstrømning. Faktisk var mengden vann som strømmet inn i Barentshavet en del lavere enn det som har vært vanlig de siste årene. De høye temperaturene førte for øvrig til at det var svært lite is i Barentshavet i 2004.
Barentshavet er et forholdsvis rent havområde. Tilførslene og nivåene av tungt nedbrytbare organ-iske miljøgifter som PCB til de marine næringskjeder gir imidlertid grunn til bekymring. Havforskningsinstituttet gjennomfører overvåkning av organiske miljøgifter i fisk. I tillegg gjennomføres det overvåkning av radioaktiv forurensning og tidvis også undersøkelser av forekomsten av tungmetaller og oljekomponenter i fisk. Nivåene av radioaktiv forurensning og oljekomponenter i vannmassene holdes også under oppsyn.
Nivåene av miljøgiftene PCB, DDT og HCH er til stede i all fisken som er analysert, men nivåene er forholdsvis lave. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelser gjennomført for ti år siden, synes det som om nivåene i fisken har gått litt ned. Nivåene av polyaromatiske hydrokarboner (PAH) i torske- og hysemuskel lå under målegrensene for de enkeltkomponentene som ble målt. Nivået på radioaktiv forurensning i Barentshavet er svært lavt, men 137Cs kan spores i alle prøver som er innsamlet fra området.
2004 var et middels godt planktonår, der gjennom-snittsbiomassen for hele vannsøylen ble målt til 7,8 g m-2. Dette var en oppgang fra 2003 (6,5 g m-2) og fra en bunn i 2001 med 5,9 g m-2. Tidsserien viser at de største planktonmengdene ble observert i 1994 med hele 12,8 g m-2.
Fisk og fiskerier
Ved starten av 2005 er bestanden av nordøstark-tisk torsk anslått til om lag 1,6 millioner tonn. Gytebestanden er i 2005 anslått til om lag 700.000 tonn. Både bestand og gytebestand er om lag som i 2004. Gytebestanden er over føre-var-grensen, mens fiskedødeligheten fortsatt er høyere enn den bør være. Det urapporterte fisket i 2002 og 2004 er anslått til 90.000 tonn og 115.000 tonn for 2003. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble i 2002 enig om en ny forvaltningsregel for torsk. Denne er nå blitt evaluert av ICES, som har funnet regelen å være i tråd med føre-var-prinsippet. Kvoten for 2005 ble i henhold til denne regelen satt til 485.000 tonn, som er bare 1.000 tonn under kvoten for 2004. ICES anbefaler at det totale uttaket i 2006 ikke overstiger 471.000 tonn.
Ved starten av 2005 er bestanden av nordøstarktisk hyse anslått til om lag 370.000 tonn. Gytebestanden i 2005 er anslått til om lag 140.000 tonn. Rekrutteringen er god, så vi venter at bestanden vil holde seg på et høyt nivå i de nærmeste årene. Gytebestanden er nå godt over føre-var-grensen, mens fiskedødeligheten fortsatt er noe høyere enn den bør være. ICES tilrår en reduksjon av fiskedødeligheten til under føre-var-grensen. Dette tilsvarer en fangst i 2005 på under 106.000 tonn. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble i 2002 enig om en ny forvaltningsregel for hyse. Denne er ennå ikke blitt evaluert av ICES, men Havforskningsinstituttets foreløpige analyser tyder på at den trolig bør modifiseres for å kunne være i samsvar med en føre-var-tilnærming. Kvoten for 2005 ble i henhold til denne regelen satt til 117.000 tonn, noe som er 3.000 tonn lavere enn kvoten for 2004. ICES anbefaler at det totale uttak i 2006 ikke overstiger 112.000 tonn.
Loddebestanden i Barentshavet ble i september 2004 mengdemålt til å være 0,6 millioner tonn, herav var 0,3 millioner tonn modnende. Dette er om lag det samme som ble målt høsten 2003, og bestanden anses fortsatt for å ha redusert reproduksjonsevne. ICES konstaterer at selv uten et fiske er det svært stor sannsynlighet for at bestanden ved gytetidspunktet (april 2005) vil falle under en nedre grenseverdi Blim. ICES anbefalte derfor at det ikke fiskes lodde i Barentshavet i 2005, og Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon satte i tråd med dette kvoten til 0.
Bestanden av blåkveite har vokst langsomt de siste årene, men er fortsatt lav i et historisk perspektiv. Fiskedødeligheten har de siste to årene ligget litt under langtidsgjennomsnittet. Rekrutteringen har siden 1990 vært stabil, men lav. Veksten i bestanden er så beskjeden, og beregningene så usikre, at ICES fortsatt anbefaler å holde fangstene under 13.000 tonn, som er gjennomsnittet for de siste årene. Videre heter det at man bør sette i verk ytterligere tiltak for å kontrollere fisket.
Fangsten av begge uerartene var i 2003 og 2004 på et historisk lavmål (ca. 2.500 tonn snabeluer og 7.000 tonn vanlig uer). Bestanden av begge artene er lav, spesielt er situasjonen vanskelig for snabeluer. Yngelmengdene av vanlig uer er urovekkende lave, og for snabeluer har vi ikke hatt en eneste god årsklasse i løpet av de siste 14 årene. ICES anbefaler for 2006 at det direkte fisket etter uer stoppes og at det innføres strenge reguleringer for innblanding av både moden og umoden fisk i andre fiskerier.
Rekebestanden i Barentshavet og Svalbardområdet avtok noe fra 2003 til 2004, og er på et lavt nivå. Det ventes redusert rekruttering til den fiskbare bestanden i 2005, slik at bestanden antas å holde seg på et lavt nivå. Det er ingen vedtatte forvaltningsmål for denne bestanden, og det blir bare satt kvote for den delen av fisket som foregår i russisk sone. ICES anbefaler at fangstene holdes rundt nivået for forventet fangst i 2004 (37.000 tonn) inntil man observerer en økning i bestanden.
Artikkelen ble trykket som sammendrag til statusrapporten Havets ressurser og miljø 2005 | 
Tilstanden i økosystem Barentshavet
