|
Tidligere var det i første rekke de kommersielle fiskebestandene en hadde i tankene når en drøftet rikdommer i Barentshavet. På dette feltet har norske og russiske forskere foretatt vitenskapelige undersøkelser som har blitt analysert og vurdert innenfor rammen av Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon har truffet de endelige forvaltningsvedtak angående de kommersielle fiskebestandene. Det er som regel enbestandsmodeller som ligger til grunn for bestandsrådene, men en har også i enkelte tilfeller sett noen av bestandene i sammenheng (stor bestand av ungtorsk vil for eksempel føre til at mer lodde blir beitet av torsk, som igjen påvirker en eventuell loddekvote).
En økosystemtilnærming til forvaltningen medfører en utvidelse, og ikke en erstatning av den nåværende måte å forvalte fiskebestandene i Barents-havet på. Målet er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra naturen, og samtidig opprettholde økosystemets struktur, virkemåte og produktivitet. I det perspektivet er det viktig at forvaltnings-myndighetene har klart for seg at en ikke bare har ansvaret for torskebestanden, men også for at tilstanden i selve økosystemet er god. Det hjelper lite å forsøke å regulere en fiskebestand med kvotebegrensninger dersom havet hvor fiskebestanden lever blir forurenset.
I verdenssamfunnet er det flere prosesser i gang som skal gi et grunnlag for å ta i bruk en økosystemtilnærming i forvaltningen av hav- og kystområder. I disse prosessene blir det pekt på at det er viktig å regulere menneskeskapt aktivitet på en slik måte at det biologiske mangfold ikke blir redusert. Vern om det biologiske mangfold er også nedfelt i folkerettslige dokumenter. Det er flere årsaker til at en bør gå i retning av en økosystemtilnærming til forvaltningen av ressursene i Barentshavet:
- Barentshavet er nylig gjenåpnet for helårlig letevirksomhet på norsk sokkel, og det er økende fokus på Barentshavet angående utnyttelsen av petroleumsressursene på russisk side. Transport av olje og gass gjennom om-rådet er sterkt økende.
- Næringsvirksomhet (for eksempel bunntråling og eventuelt framtidig legging av rørledninger) kan skade ulike typer bunndyrsamfunn og der-med redusere det biologiske mangfold i Barentshavet.
- Nylig framlagte klimascenarier (ACIA-rapporten) indikerer at globale klimaendringer vil ha relativt størst effekt i arktiske områder (se Kapittel 5.2).
- Med hensyn til fiskeressursene er Barentshavet et av verdens viktigste “laboratorier” for utvikling av bære- kraftig og økosystembasert fiskeri- forvaltning. (En har allerede erfaring med å se noen bestander i sammenheng i forbindelse med kvotefastsetting).
De viktigste prosessene (på ulikt nivå) som skal legge grunnen for en økosystem-tilnærming i Barentshavet er kort skissert nedenfor:
Forvaltningsplan Barentshavet
I Stortingsmelding nr. 12 (2001–2002) “Rent og rikt hav” er det fastslått at det skal utarbeides helhetlige forvaltningsplaner for alle norske kyst- og havområder. Bar-entshavet er det første området hvor en slik plan skal etableres fordi Regjeringen øns-ket å få utredet en konsekvensanalyse av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten og Barentshavet.
Formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet er å etablere rammebetingelser som skal gjøre det mulig å balansere næringsinteresser knyttet til fiskeri, sjøtransport og petro-leumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Planen skal gi en bakgrunn, slik at det blir mulig å se påvirkning fra ulike menneskelige aktiviteter som i dag forvaltes enkeltvis (som for eksempel fiskeriene) i sammenheng. Et eksempel på dette kan være å definere sårbare oppvekstområder for fisk hvor det kan være ønskelig med begrensninger i tankskipsfart – en kan altså se oljetransport i sammenheng med fiskeriene.
Forvaltningsplan Barentshavet vil være et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havet. Det tas sikte på å ferdigstille forvaltningsplanen vinteren 2005/2006. Havforskningsinstituttet er en av flere institusjoner som deltar i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet.
Det internasjonale råd for havforskning (ICES)
ICES er det organ som organiserer arbeidet for å få fram et internasjonalt akseptert syn på bestandenes tilstand og anbefalte kvoter. Innenfor denne organisasjonen pågår det et arbeid mot å få fram økosystemtilnærming i anbefalinger som gjelder levende marine ressurser.
Et viktig felt er å definere såkalte økoregioner som i framtiden skal få samlede forvaltningsråd fra ICES. Barentshavet er foreslått som en egen økoregion. De nøyaktige geografiske grenser av økoregion Barentshavet er ikke bestemt. Det er også foreslått endringer i ICES’ rådgivningssystem. En regner med at flere viktige brikker skal være på plass i løpet av 2005, slik at ICES for alvor kan nærme seg en økosystemtilnærming i sine forvaltningsråd.
Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon
Kommisjonen tar de overordnede beslutninger for forvaltning av fisket på felles bestander i Barentshavet. Fra å se på kvotebeslutninger fra år til år, legges det nå opp til mer langsiktige beskatnings-strategier. De siste år har også kommisjo-nen bedt om at økosysteminformasjon blir inkorporert i det vitenskapelige grunnlaget for fiskeriforvaltning. Viktig i øko- systemtilnærmingen er også arbeidet i Den norsk-russiske miljøkommisjon (for eksempel om reduksjon i forurensning, samarbeid om oljeberedskap, med mer).
Havforskningsinstituttet
Instituttet arbeider på flere felt innenfor økosystemtilnærmingen:
- Vi samarbeider med flere institusjoner om et helhetlig kartgrunnlag for Barentshavet (MAREANO). Dette vil fremskaffe, formidle og gjøre tilgjengelig informasjon (for eksempel sammenheng mellom fysisk miljø, artsrikdom og biologiske ressurser). MAREANO kan derfor betraktes som en viktig grunnmur for å hjelpe forvaltningsmyndighetene til å ta hel-hetlige beslutninger om forvaltningen i Barentshavet. Det foreligger forslag om bevilgninger til MAREANO i re-vidert statsbudsjett for 2005.
- Vi deltar tungt i utarbeidelsen av Forvaltningsplan Barentshavet både innen konsekvensanalyser, miljøindi-katorer og sammenstillingen som skal gi grunnlag for forvaltningsbeslutningene.
- I samarbeid med det russiske havforskningsinstituttet PINRO deltar vi i vurderingen av viktige kommersielle fiskebestander og i utarbeidingen av langsiktige føre-var-forvaltningsplaner. I hovedsak nyttes enbestandsmodeller,men vi tar sikte på en gradvis over-gang til flerbestandsmodeller med inkorporering av økosysteminforma-sjon i modellparametrene i henhold til oppgavene definert av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Redskapsforskning, med siktemål at fisket ikke skal skade økosystemet, er også et viktig element i vår øko-systemtilnærming til forvaltningsråd-givningen.
- Vi har et program for innsamling og analyse av miljødata, og tar sikte på å øke og systematisere innsatsen innenfor undersøkelser vedrørende biologisk mangfold (ikke-kommers-ielle fiskearter, plankton og bunndyr-samfunn).
Havforskningsinstituttet har også begynt å strukturere sitt undersøkelsesprogram for å legge til rette for en økosystem-tilnærming i sine råd til forvaltningen. Som hovedinnsamlingsplattform satser vi på to økosystemtokt, begge planlagt og utført i samarbeid med PINRO, Murmansk:
- To fartøyer i februar–begynnelsen av mars
- Tre fartøyer i august–september
Kurser og trålstasjoner for forskningsfartøyene Johan Hjort, Jan Mayen, Nansen og Smolensk, 1. august–4. oktober 2004. |
I tillegg vil russiske havforskningsfartøyer delta i disse undersøkelsene. For å gi et bilde på den omfattende dekning og innsamling av data fra Barentshavet er kurser og trålstasjoner fra økosystemtoktet i august–oktober 2004 gitt i Figur 2.1.2.1. Med dette opplegget vil en synkront samle inn en rekke data fra det fysiske miljø, forurensning, bunndyr, plankton, fisk, sjøpattdyr og sjøfugl. Egne overvåkningsområder for bunndyrfauna og forurensning er under etablering.
For å gjennomføre dette opplegget blir planleggingen diskutert på et norsk/russisk forskermøte i mars hvert år. Det blir utvekslet data under toktet, og etter toktet blir status og utvikling på de kommersielle fiskebestandene vurdert i samarbeid med russiske forskere med hensyn til kvoteanbefalinger.
Havforskningsinstituttet innretter altså sitt arbeid for samlet å kunne oppnå en økosystemtilnærming i rådgivningen til forvaltningsmyndighetene vedrørende Barentshavet innenfor følgende områder:
- Råd for bærekraftig høsting av levende marine ressurser
- Råd for bevaring av et mest mulig forurensningsfritt miljø
- Råd for vern av biologisk mangfold
Fra artikkel av Randi Ingvaldsen og Ingolf Røttingen. Trykket i Havets ressuser og miljø 2005. | 
Økosystemtilnærming til forvaltningen i Barentshavet
