Toktdagbok:
Måler strømmen på Jan Mayen-ryggen
Vi har satt ut to strømmålingsrigger i separate kanaler som går gjennom Jan Mayen-ryggen. Riggene ble plassert i områdene hvor det er mest sannsynlig at atlantisk vann strømmer vestover inn i Islandshavet.[06.06.08]~les mer
Mye av aktiviteten til Havforskningsinstituttet skjer i Barentshavet og Norskehavet. I mange år har Havforskningsinstituttet fulgt utviklingen til de kommersielt viktige fiskebestandene i disse havområdene. De senere årene har fokus dreid mot en økosystembasert tilnærming. Her inngår fiskebestandene som komponenter, men fokus er i større grad på å forstå de økologiske sammenhengene.
Havstrømmer og fronter er sentrale tema for Havforskningsinstituttets polarårsaktivitet i nord. Illustrasjon: Tor Sponga
På økosystemtoktene har man for eksempel studert forholdet mellom rovdyr og byttedyr, og deres utbredelse i forhold til fysiske forhold som temperatur, strøm og klima. Økosystemtoktet i Barentshavet er Havforskningsinstituttets største enkelttokt. Det dekker hele Barentshavet fra kysten av Troms og Finnmark til iskanten nord av Svalbard. Toktet gjennomføres tre ganger i året, i samarbeid med forskere fra det russiske havforskningsinstituttet PINRO. I Barentshavet er tilnærmingen ”ovenfra og ned” i næringskjeden; det omfatter et flerbestandsperspektiv som fokuserer på samspillet mellom sjøpattedyr, torsk, sild og lodde. I Norskehavet er tilnærmingen til dels ”nedenfra og opp” i næringskjeden. Her er fokus på hvordan havklima og plankton påvirker dynamikken og utbredelsen av våre store pelagiske fiskebestander av sild, makrell og kolmule.
Selv om vi vet mye om hva som skjer både Norskehavet og Barentshavet, er det fortsatt behov for mer kunnskap. Gjennom Polaråret 2007/2008 er det gitt mulighet til å studere nærmere hva som skjer i frontområdene hvor varmt og salt vann fra Altanterhavsstrømmen møter kaldere og ferskere vann i Barentshavet og Norskehavet. Internasjonalt er frontområder utpekt som et av de feltene hvor vi mangler kunnskap. Målet med frontundersøkelsene er å kunne si mer om hvordan økosystemene vil reagere på fremtidige klimaendringer. Dette prosjektet kalles NESSAR og er den norske delen av det internasjonale samarbeidsprosjektet Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions (ESSAR). Havforskningsinstituttet står for ledelsen både av den norske biten av dette systemet, NESSAR, og det internasjonale samarbeidsprosjektet, ESSAR.
Havforskningsinstituttet deltar også på tre andre prosjekter hvor andre institutter står for ledelsen. Et av disse ser nærmere på dannelsen av kaldt, tungt vann i polare strøk. Vannet strømmer mot ekvator i dyphavene, og fører til kompenserende strømmer mot polene i overflaten. Dette er ”motoren” som også driver Golfstrømmen. Mange klimamodeller tyder på at Golfstrømmen vil bli svekket på grunn av den globale oppvarmingen. Prosjektet Bipolar Atlanic Thermohaline Circulation (BIAC) ser nærmere på sammenhengen mellom dypvannsdannelse, CO2-opptak i havet og naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Som en del av dette prosjektet har Havforskningsinstituttet satt ut fem strømmålingsrigger mellom Novaja Semlja og Frans Josef Land i samarbeid med det russiske havforskningsinstituttet PINRO.
Forskningsfartøyene, her representert ved "Johan Hjort", spiller en viktig rolle i Havforskningsinstitutetts overvåking av og undersøkelser i Barentshavet og Norskehavet. Foto: Hans Petter Tysnes
Samtidig er det interessant å se nærmere på vannet som strømmer inn i Barentshavet. Havforskingsinstituttet har også satt ut strømmålingsrigger som logger informasjon om strøm, temperatur og salt på en rekke steder mellom Troms og Svalbard. Dette er en del av et prosjekt som heter iAOOS Norge (Integrated Arctic Ocean Observing System). Prosjektet skal bidra til bedre forståelse av klimasystemet i Arktis, ikke bare hav- og isvarsler. Sammen med de andre bidragsyterne i dette prosjektet, vil dette være med å forbedre forståelsen av de prosessene som inngår i klimamodellene. Et effektivt observasjonssystem i Arktis må kunne ”ta pulsen på” klimautviklingen.
Det tredje prosjektet er heter Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole (MEOP) og bruker sel til å samle inn data. Dette gjøres ved å feste satellittsendere på selen som logger informasjon om temperatur, dybde og saltholdighet i vannet der selen oppholder seg. Sommeren 2007 merket Havforskningsinstituttets folk tre havsel av arten klappmyss med satellittsendere i Vestisen. Ytterligere 17 sendere skal settes ut i mars 2008.
| 
Havforskningsinstituttets polarårsaktiviteter i nord
