Kjerneprøvetakeren kommer opp fra 3000 meters dyp med de gjennomsiktige plastrørene nesten halvfulle av bunnprøver. Fornøyd kan Stig Monsen og Øyvind Paasche forsiktig forseile og lagre prøvene som kan fortelle om klimavariasjoner 15 000 år tilbake i tid.
Øyvind Paasche og Stig Monsen tar ut et av fire rør med bunnprøver fra multisampleren. (Foto: Kjartan Mæstad)
- Prøvene er helt optimale. Dette har gått så bra som det kunne gå, sier Øyvind. Prosjektet heter PALEODRAKE. Navnet er satt sammen av ordet PALEO fra gresk som betyr gammel, og DRAKE fra Drakestredet. Drakepassasjen er og har vært et smalt, men viktig, område hvor vann strømmer fra havområdene rundt Antarktis og inn i Atlanterhavet og Stillehavet. Dette er verdens største havstrøm. Den er ti ganger større enn Golfstrømmen.
Et av ”prøverørene” fra batteriet som tar fire prøver i slengen fra de øverste sedimentlagene forsegles og merkes. (Foto: Kjartan Mæstad)
Kunnskap om tidligere tiders klimavariasjoner i dette området kan gi bedre forståelse for og innsikt i de klimaendringene vi opplever nå, mener forskerne på Bjerknessenteret som er ansvarlig for dette prosjektet.
Tre ulike steder i Drakepassasjen mellom enden av det Søramerikanske kontinent og Sør-Georgia har G.O. Sars stoppet og forskerne tatt kjerneprøver av havbunnen. - Dette er et stort område hvor vi vet relativt lite om den naturlige klimavariasjonen. Hovedformålet med PALEODRAKE er å spore og rekonstruere den naturlige klimavariabiliteten i havstrømmene, samt i fronter og vindstrømmer, for dette henger sammen, sier Paasche.
Batteriet som tar seks kjerneprøver løftes ut av hangaren og vinsjes ned til 3000 meter. (Foto: Kjartan Mæstad)
Oppe i instrumentrommet på 5. dekk har Dag Inge Blindheim fulgt nøye med på Topas-ekkoloddet ,som ikke bare kartlegger bunnen, men også kan se et stykke ned i den. Slik har han kunnet lokalisere de best egnede stedene for bunnprøvene. - Jeg ser etter tykke, fine lag med sedimenter og et relativt flatt område, sier han.
Nede i hangaren har toktdeltakerne fra Bjerknessenteret både brukt en enkel, lang kjerneprøvetaker og et batteri som tar fire prøver i slengen. Den første for å ta prøver langt nedover i sedimentlagene, Den andre for å sikre uforstyrrede prøver av de øverste lagene. Begge prøvetakerne er utstyrt med lodd i toppen som driver dem ned i grunnen.
Den lange prøvetakeren består av et langt plastrør med et stort lodd i toppen. (Foto: Kjartan Mæstad)
Prøvetakerne løftes ut hangaråpningen i skutesiden og vinsjes ned på havbunnen på rundt 3000 meter.
Når dette skrives, nærmer vi oss Sør-Georgia. Her gjenstår det en prøve på 250 meters dyp i Cumberland Bay før tre av fem toktdeltakere fra Bjerknessenteret går i land på Sør-Georgia for å fortsette prøvetakingen der. De to andre blir med til Cape Town.
Prøvene består av bevarte og mer eller mindre oppløste organismer. Dette bildet er tatt av en vannprøve fra de øverste lagene. Forskjellige substitutter gir informasjon om klima mange tusen år tilbake i tid. For eksempel gir forholdet mellom magnesium og kalsium informasjon om temperaturen. (Foto: Lars Naustvoll)
G.O. Sars' posisjon 13. januar klokken 12 GMT.
| 
Finner 15000 år gammel klimainfo på 3000 meter
