Antarktis krill: biologi, fiskeri og reguleringer

Krill er et lite rekelignende krepsdyr som finnes i de øvre 200 m i deler av alle verdenshav. Totalt finnes det 85 krillarter og noen tallrike arter lever også i våre farvann og er viktig mat for fisk, fugl og sjøpattedyr.

Antarktisk krill
Figur 1. Antarktisk krill (Euphausia superba).

Det latinske navnet på antarktisk krill er Euphausia superba (Figur 1). Den kan bli 6 cm lang, 7 år gammel og er svært tallrik. Krillen forekommer ofte i tette svermer som kan strekke seg over flere km noe som gjør den godt tilgjengelig for trålfiske. Den spiser planteplankton (alger) som er havets gress. Krillen er igjen mat for fisk, sjøfugl, pingviner og sjøpattedyr. Dette gjør krillen til en sentral aktør i dette økosystemet som ofte kalles krillsentrert.

Antarktisk krill er en kaldtvannsart som bare trives når temperaturen er lavere enn 2 grader Celsius. Dessuten er den avhengig av overflateis om vinteren. På undersiden av isen lever det isalger som krillen beiter på. Derfor vil antarktisk krill være svært sårbar for økende sjøtemperatur og avtagende ismengde.

Som andre krepsdyr har krillen et ytre skall som skiftes med jevne mellomrom. Fra ett skallskift til et annet kan antarktisk krill i gode perioder vokse, mens den i perioder med lite mat krymper.

Krill og fiskebestandene i Sørishavet forvaltes av Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR, uttales gjerne ”kammelar”). Organisasjonen har 25 medlemmer, deriblant Norge, og har hovedsete i Hobart på Tasmania i Australia.

Tabell over fangst
Figur 2. Fangster per sesong per land siden 1994/95. (Klikk på figuren for større utgave)


Fisket

Russisk prøvefiske etter krill i Antarktis startet tidlig i 1960-årene, men det ble bare tatt små fangster. Utover i 1970-årene økte fisket, og nådde en foreløpig topp i sesongen 1981/1982 med over 500.000 tonn (Figur4). Krillsesongen starter i desember og avsluttes vanligvis i august-september. Siden 1992/93 har fangstene ligget rundt 100 000 – 130 000 tonn. Andre aktører som jevnlig har fisket er Japan, Sør Korea, Polen, Ukraina, Uruguay, USA og Chile. Fangst per land siden sesongen 1992/1993 er vist i Figur 2. Norge har deltatt i dette fisket siden 2006/07. I sesongene 2004/05 og 2005/06 fisket et norsk fartøy under Vanuatus flagg. Det er gitt fire norske konsesjoner for å fiske krill. I slutten av forrige sesong fisket for første gang to norske fartøyer krill i Sørishavet og går alt etter planene vil et tredje fartøy starte opp i løpet av inneværende sesong.

Krillfisket foregår i området fra Sør-Georgia og sørvestover til vestsiden av Den antarktiske halvøy.(Figur 3). Det later til at de store variasjonene i de historiske fangstene skyldes markedsmessige forhold mer enn variasjoner i fore¬komstene av krill. Den sterke reduksjonen i fisket i 1992/1993 (Figur 4) henger sammen med en reduksjon i innsatsen som en følge av sammenbruddet av Sovjetunionen. Selv om det er krill mer eller mindre rundt hele det antarktiske kontinent, foregår fisket i dag bare i atlantisk sektor i områdene 48.1, 48.2 og 48.3 (Røde felter i kartet under). I forrige sesong var fangsten 125 000 tonn der 0 % ble tatt i 48.2, 37 % i 48.3 og resten i 48.1.

Kart
Figur 3. CCAMLR-kart som viser de statistiske fiskeriområdene. Krillfisket foregår i områdene 48.1, 48,2 og 48.3, mekret med rødt på kartet.

De fleste landene som fisker har med observatører fra CCAMLR under fisket både for å rapportere og samle inn data etter et spesielt CCAMLR oppsett for å lære mer om krillbiologi, fordeling, vekst etc. I henhold til de norske konsesjonsbetingelsene må norske fartøy ha observatører om bord under hele fisket. Det er kostbart å ta forskningsfartøy ut fra vanlig virksomhet for å kjøre tokt i Sørishavet, og tokt med norske forskningsfartøy som ”G. O. Sars” i 2008 vil være relativt sjeldne. Derfor inngår det i de norske konsesjonsbetingelsene at fiskefartøyet må kunne ta forskere om bord for å gjøre spesielle undersøkelser. I henhold til denne avtalen hadde Havforskningsinstituttet to forskere om bord i ”Saga Sea” i februar-mars i år.


Bestandsstørrelse

Det finnes flere grove beregninger på hvor mye krill det er i hele Sørishavet som varier fra et par hundre millioner tonn til en milliard tonn. Det har aldri vært gjort sammenlignbare målinger i hele området og derfor er det ingen som vet hvor mye krill det er i Sørishavet.

I 2000 ble det arrangert et internasjonalt tokt der USA, Storbritannia, Russland og Japan deltok i regi av CCAMLR for å måle krillmengden i de fire områdene 48.1-48.4. Det ble da målt 44 millioner tonn krill som CCAMLR senere har justerte ned til 37 millioner tonn. Målingen i 2000 ble gjennomført med ekkolodd. For å regne om ekkomengden til antall tonn krill må vi vite hvor mye hver enkelt krill bidrar med. Dette kalles krillens ekkoevne eller målstyrke. Når den svømmer utstrakt horisontalt gir den maksimalt ekko og når den svømmer loddrett gir den minimalt ekko. I et teoretisk arbeid i etterkant av målingene i 2000 spekuleres det på om målstyrken som ble brukt i 2000 var feil og at bestandene kan være tre-fire ganger større. Denne store usikkerheten om krillmengden i området det fiskes, var en av grunnene til at Havforskningsinstituttet gjennomførte et tokt med ”G.O. Sars” i tolv uker i begynnelsen av 2008 i Sørishavet. ”G.O. Sars” er toppmoderne og er spesielt godt egnet for å gjøre målstyrkemålinger. Dataene fra disse målingene er omfattende og bearbeides fortsatt. I tillegg gjennomførte fartøyet undersøkelser for å øke forståelsen av økosystemet i Bouvetområdet.

Fangstgraf
Figur 4. Fangst av antarktisk krill siden 1972/73. Dagens tiltakskvote for områdene 48.1-48.4 er vist som en rød linje. (Klikk på figuren for større utgave)


Krillkvoter og forvaltning

CCAMLR forvalter fisk og krillbestandene i Sørishavet som økosystemforvaltning etter føre var prinsippet. I dag forgår krillfisket bare i områdene 48.1-48.3 (Røde felter på kartet i figur 3) og da stort sett i nærheten av øyene, der pingviner, fugl og sel holder til. CCAMLR regulerer krillfisket slik at det ikke skal konkurrere med disse dyrenes beiting av krill. Derfor kan bare en liten del av kvoten, kalt tiltakskvoten, fiskes i slike beiteområder. Når tiltakskvoten er nådd skal fisket flyttes ut fra beiteområdene. For tiden arbeider CCAMLR med hvordan fisket da skal fordeles geografisk. Inntil CCAMLR er ferdig med dette arbeidet vil fisket være begrenset til tiltakskvoten på 620.000 tonn i områdene 48.1-48.4. Dagens fangstnivå utgjør 15-20 % av tiltakskvoten. I tillegg til disse områdene har CCAMLR åpnet for krill fisket i de to områdene 58.4.1 og 58.4.2, (se teksttabell og gule felt på kartet i figur 3), men her har foreløpig ingen fisket.

For at CCAMLR kan åpne et område for krillfiske må krillmengden der først ha vært målt og kvote blitt gitt. For Bouvetområdet (48.6) foreligger det ingen måling, men for å få tilfang på krilldata herfra er det gitt en liten forskningskvote på 15.000 tonn for inneværende sesong. Data fra ”G.O. Sars” toktet og fra et tysk tokt vil danne grunnlag for en første beregning av krillmengden i deler av området 48.6. Slike beregninger må evalueres av CCAMLR systemet før en eventuell kvote kan settes og et fiske åpnes. I tabellen under er totalkvoten (Total Allowable Catch eller TAC) og tiltakskvotene for de forskjellige områdene gitt.


Tabell tiltakskvote
Figur 5. Totalkvoten (Total Allowable Catch eller TAC) og tiltakskvotene for de forskjellige områdene.