Seksjon for genetikk og havbruks¿kologi ble opprettet ved omorganisering av Havforskningsinstituttet i 1991 med basis i forskningsaktivitet
knyttet til havbeite og genetikk. Seksjonen er forankret i Senter for havbruks strategi gjennom kompetanse og forskning pŒ vŒre fire viktigste havbruksarter:
laks, kveite, kamskjell og torsk.
I de f¿rste Œrene var hovedaktiviteten knyttet til det nasjonale forskningsprogrammet
Program for Stimulering og Utvikling av Havbeite (PUSH). Gjennomf¿ring av storskala utsettingsfors¿k medf¿rte at seksjonen fikk ansvar for
tre produksjonslokaliteter:
- hummerklekkeriet pŒ Kyrks¾ter¿ra
- settefiskanlegget pŒ Selst¿, som ogsŒ fungerte som utvandringslokalitet for laks
- Parisvatnet i ¯ygarden hvor en bŒde produserte torsk og var utsettingslokalitet for torsk og hummer.
Hummeranlegget pŒ Kyrks¾ter¿ra ble nedlagt i 1994, og vŒrt engasjement pŒ Selst¿ ble avsluttet i 1996.
Feltstasjonen Parisvatnet er nŒ eneste produksjonsanlegg for torskeyngel i S¿r-Norge. Stasjonen har v¾rt gjennom flere utbygginger
og er nŒ en del av EU-programmet Large Scale Facility. Dette betyr at forskere fra EU har forskningsopphold pŒ stasjonen.
Det arbeides med Œ ¿ke forskningsaktiviteten i Parisvatnet. Spesielt er det ¿nskelig Œ bruke Parisvatnet i eksperimentelle studier
knyttet til tidlige livsstadier hos torsk. EU har innvilget et st¿rre prosjekt
"Demonstration of maternal effects of Atlantic cod: Combining the use of unique mesocosm and novel molecular techniques"
for perioden 2000-2002, hvor Parisvatnet har en n¿kkelrolle. BŒde oppbevaring av stamfisk og produksjon av egg og larver finner sted i Parisvatnet,
mens larvene blir satt ut i bassengene i Fl¿devigen. I tillegg deltar bŒde Ressurs- og Milj¿senteret med sin kompetanse,
samt tre EU-partnere. Prosjektet har en total ramme pŒ 1,05 milloner euro.